Det skulle bli den siste dagen i hans liv, den 21. januar 1793. Etter å ha vært Frankrikes eneveldige monark siden 1774, så en slags konstitusjonell konge etter at revolusjonen bredte om seg i hans rike, måtte Ludvig XVI bøte med livet, fast i troen på at han var Frankrikes konge.
Guillotinen var reist på Place de la Revolution, midt i Paris. Plassen vi kjenner som Concorde-plassen i dag, var opprinnelig dedikert til Ludvigs bestefar og kongelige forgjenger, Ludvig XV. Der hvor den store rytterstatuen av kongen hadde stått, hadde Paris' revolusjonære nye styre reist selve symbolet på sitt terrorvelde - henrettelsesmaskinen.
Alt hadde gått galt for Ludvig. Som ung konge overtok han et forgjeldet Frankrike og et palass og hoff i Versailles som overgikk alt hva Europa kunne fremvise av prakt og herlighet. Og det kostet. Altfor mye, selv for Frankrike, Europas mektigste rike. Da Ludvig endelig tok grep og sammenkalte den store stenderforsamlingen i 1789 gikk alt enda verre. Situasjonen kom ut av kontroll, mest av alt for kongen. Paris gjorde revolt. Bastille-festningen ble stormet, og kongen, dronningen og deres nærmeste måtte reise til Tuileries-slottet inne i Paris. Gjennom vinduene i slottssalene, på den andre siden av den vakre Tuileries-haven, kunne kongefamilien skimte aktiviteten på det som var blitt Revolusjonsplassen.
Som konstitusjonell monark hadde han ikke lenger makten, men måtte se at revolusjonen han foraktet eskalerte. I 1792 måtte han erklære sin svoger krig, den tysk-romerske keiser Leopold. Det kunne være nok for de fleste, og kongefamilien flyktet til slutt. Da gikk alt galt. I Varennes ble de gjenkjent og fengslet. Frankrikes engang eneveldig konge, Solkongens arvtager, ble stilt for en revolusjonær domstol og dømt til døden.
Den 21. januar 1793 falt øksbladet som skilte Ludvigs kongelige hode fra hans legeme. I Paris rådet terroren, og snart skulle Europa kastes inn i krigens malstrøm, en krig som ikke endte før Napoleon endelig ble slått i 1815. For de revolusjonære skulle henrettelsen av Ludvig være slutten på depotismen. Han skulle være den siste Ludvig i rekken. Men så ville skjebnen det ikke helt slik. For i 1814 ble hans yngre bror kronet til konge som Ludvig XVIII, etter Napoleons forvisning til Elba. Men se det får være en historie til en annen gang...
Me like
SvarSlett