Men det var en lang musikalsk karriere som hadde ledet ham til Paris og Bonapartes hoff. Sin musikalsk utdannelse fikk han, som så mange andre, i operahovedstaden Napoli. Ved ett av de berømte konservatoriene i byen fikk han utviklet sin vakre sangstemme, og ble undervist av en annen av den neapolitanske musikkens mestere på 1700-tallet, Francesco Durante.
Allikevel var det som operakomponist Paisiello skulle bli kjent, selv om han også skrev betydelige kirkemusikalske verk. Men 1700-tallet krevde nesten av komponister at de skrev for operaen, og slik var det for de fleste av hans samtidige kollegaer. Over 90 operaer er kjent fra Paisiellos hånd. De første skrevet for italienske scener, men hans tid ved hoffet i St. Petersburg, dit han ble invitert av Katharina den Store i 1776, skulle bringe ham betydelig berømmelse.
Pierre-Augustin Beaumarchais |
De siste år av Paisiellos liv ble ikke hans beste. Han forlot etter bare få år Paris til fordel for Napoli, en by som da var styrt av Napoleons bror, Joseph Bonaparte og fra 1808 Napoleons tidligere marskalk, Joachim Murat. Det var til en viss grad Paisiellos nære tilknytning til bonapartene som også hans bane. Med Napoloens fall i 1814 og Murats i 1815, var den engang berømte komponisten nærmest blitt en musikalsk persona non grata. Hans kunstneriske kreativitet hadde tydelig også tørket inn, og han døde som en aldrende, og trolig nedbrutt mann, den 5. juni 1816.
Men vakker musikk hadde han skrevet. Musikk som ennå i dag fortjener å lyttes til. Hør bare grev Almavivas vakre Cavatina fra nettopp Il Barbiere di Siviglia: