Keiseren av Sentralafrika

Stormannsgalskap kan ta mange former. Historien kan fremvise utallige eksempler. Keisere og diktatorer fremstår ofte som de mest ekstravagante innenfor genren. Ett av de mest absurde eksempler fant sted for snart trettifem år siden, i det som siden uavhengigheten fra Frankrike i 1960 hadde vært kjent som Den sentralafrikanske republikk.

4. desember 1977, i en helt storslagen seremoni i Bangui, hovedstaden i det utfattige landet, ble kuppmakeren og generalen Jean-Bédel Bokassa kronet til keiser. Hans keiserlige majestet ble skapt året i forveien, da han innførte en helt ny konstitusjon med seg selv som keiser. Kroningen til en slik mann måtte selvsagt skje med all den pomp og prakt som tidligere tiders konger og keisere hadde kunnet oppvise. Og forbildene hentet Bokassa fra det engang strålende franske hoff. Den tidligere offiseren i de franske kolonitroppene ønsket å fremstå som Sentralafrikas Napoleon, mannen og keiseren som var hans store forbilde.

Alt ble blandet sammen i seremonien. Det var en kroning med alt av Frankrikes gamle royale verdighet og ytre stas og glans kunne fremvise. Musikken, uniformene, kroningssalen, kronen, scepteret - alt i en salig stilblanding. Det var overdådighet og stormannsvanvidd det nybakte sentralafrikanske keiserriket på ingen måte kunne opprettholde. Bare kroningssermonien skulle ha kostet det svært fattige landet 20 millioner dollar, eller nær sagt 1/3 av statsbudsjettet i 1977! Bokassa I fikk da også bare tre år på sin fløyelstrukne keisertrone før han ble styrtet i et militærkupp, støttet av landet han til et så stor grad hadde hentet sin inspirasjon - Frankrike. Sic transit gloria mundi!

Her kan du få se diktatorisk galskap få utfolde seg på det mest absurde! Og ja, det er unektelig noe storslaget og operatisk over det hele - og hvordan kan det ellers gjøres å krone en diktator? Hans keiserlige majestet Bokassa I, keiser av Sentralafrika, etter ønske av det sentralafrikanske folk: