Opera i medicienes haver

Palazzo Pitti med Boboli-havene. I amfiteateret midt på bildet ble Euridice fremført 6. oktober 1600.

I over fire hundre år har operagenren vært en av de mest bejublede kunstformer innenfor den europeiske kultur. Musikkteateret har vært både til glede og forlystelse, men også vært en kilde til makt og manifestasjon av makten. Det ikke uten grunn operaen var den fremste kunstform i det absolutte monarkis glansdager på 1600- og 1700-tallet.

Jacopo Peri i kostyme

Den opera som blir regnet som den eldste vi har bevart opp til vår egen tid, ble satt opp på denne kvelden i året 1600 i Boboli-hagene i Firenze. Her i Medici-familiens palasshaver sto nemlig bryllupet mellom Maria di Medici og franskekongen Henri IV. Det var en strålende begivenhet, og behøvde noe spektakulært. Og det var Jacopo Peri og Giulio Caccinis opera L'Euridice. Operaen var basert på myten om Orpheus og hans fortvilelse over tapet av Euridice. Historien tok librettisten Ottavio Rinuccini fra den romerske poeten Ovids verk Metamorphoses, og den var som skapt for musikkteateret. Her overvinner Orpheus med musikkens kraft både underverdenens og dødens krefter. Samtidig er historien spekket med mystikk og drømmerier om antikkens paradisiske Arkadia.

Jacopo Peri skal også ha skrevet en opera før Eurdidice, nemlig Daphne i 1597. Også den hentet handlingen fra antikken, helt i tråd med renessansen idealer. Men denne første operaen er bare omtalt, men har ikke overlevd til vår tid. Her er vi i overgangen fra renessansen til barokken, og musikken føles nok annerledes for moderne operalytteres ører. Men spennende, ja det er den. Og hvordan må det ikke ha vært å overvære Peri selv og Francesca Caccini i tittelrollene denne kvelden i Medicienes haver i Firenze.