Soot var nærmest selvlært i ingeniørkunsten, og fattet interesse for vannets og kanalenes muligheter. Bruken av vannkraft var kjent i landet, ikke minst for å drive kverner og sager. Men vannveier kunne lette transport, ikke minst av tømmer. Gjennom sin driftighet klatret Soot i de norske samfunnet i tiårene etter 1814. Han ble født som husmannssønn men døde som en aldrende mann, høyt dekorert og merittert.
Fra Sootkanalen |
Hans første store prosjekt var kanalen fra Store Le til Haldenvassdraget i 1820-årene. Senere sto han bak flere kanalprosjekter som Grasmo- eller Sootkanalen. De var imponerende anlegg, som benyttet oppstrøms tømmerfløtning. Dette var nytt og et viktig bidrag til å gjøre kanalanleggene viktige for trelastnæringen i Fredrikshald.
I 1850-årene begynte anlegningen av det store anlegget fra Rødnes til Tistedalen - Haldenkanalen som den er kjent som i dag. Soot fikk aldri sett dette anlegget ferdig, men flere av de store sluseanleggene ble bygget opp i 1850-årene. Og anlegget ligger der, og imponerer ennå i dag. Ett av Østfolds store bidrag til industri- og samferdselshistorien fra 1800-tallet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar