Den trofaste hyrde i keiserens teater

K.K Theater an der Burg før rivningen i 1888

Jeg kommer til stadighet tilbake til Wien i mine små musikalske innlegg. Det er ikke uten grunn. Wien var Europas musikk-metropol i 1700-tallets siste halvdel. Ikke minst var det tilfelle under keiser Joseph IIs regjeringstid 1765-1790). Dette var wienerklassisismens gullalder, Mozarts, Haydns og Salieris tid. Nå er nok de to første langt mer kjent, men med dårlig skjult fascinasjon for de bortglemte må jeg også nevne Signor Antonio.

Dagen i dag har da også forbindelse med ham og en av hans mange operaer. Den 11. februar 1789 hadde nemlig Il Pastor fido, et dramma tragicomico, premiére på Wiens "K.K Theater an der Burg", poplært kalt "Hofburgtheater"eller bare "Burgtheater". For de av dere som er kjent i det østerrikske hovedstaden i dag, så er Burgtheater et velkjent landemerke der det ligger med sin fasade mot rådhuset, og er en av de mange arkitektoniske perlene langs Ringstrasse. Men Salieris opera i 1789 ble satt opp på det gamle Burgtheater, som faktisk lå "an der Burg".

Hofburg fra Michaelerplatz i dag

Teaterbygningen sto ferdig oppført i 1748 og lå med fronten mot Michaelerplatz, også et kjent landemerke i sentrum av Wien. Men der bygningen lå, ligger i dag deler av det enorme keiserpalasset, Hofburg. I 1888 ble nemlig Maria Theresas gamle teaterbygning revet for å gi plass til noen av de siste av habsburgernes grandiose utbyggingsprosjekter for det gamle keiserpalasset. Fasaden skulle bli symetrisk, der den brer seg ut mot handlegaten Kohlmarkt.

Musikkhistorisk var den lille bygningen svært så viktig. Her ble nemlig noen av operalitteraturens mest berømte og viktige verk fra denne tiden oppført. Ikke mindre enn tre av Mozarts operaer så sine premiérer her, Die Entführung aus dem Serail, Le Nozze di Figaro og Così fan tutte. Og den 11. februar 1789 kunne det wienerske publikum altså høre hoffkomponist Antonio Salieris Il Pastor Fido for aller første gang. 

Det er ikke lett å høre den i dag, men som så mange i samtiden benyttet Salieri deler av tidligere komposisjoner. Overtyren som ble benyttet var den samme som fra operaen Prima la musica e poi le parole: