Av store vendepunkter i historien, er det enorme Folkeslaget ved Leipzig ett av de desidert største. Mellom den 16. til den 19. oktober 1813 braket over en halv million mann sammen i det største og mest forrykende slaget under napoleonskrigene. Slaget ved Leipzig ble også det endelige vendepunktet, Napoleons de facto nederlag. Ja, vi kan vel si at det var her - utenfor Leipzig - den franske keiseren møtte sitt Waterloo.
Napoleons fall begynte etter det mislykkede inntoget i Russland året i forveien. Den uovervinnelige franske arméen gikk nærmest tapt, og det var bare gjennom de største kraftanstrengelser at han klarte å holde krigen gående. Gjennom store utskrivninger i Frankrike og i de allierte statene, klarte han ennå å holde flere hundre tusen mann i felten. Men den skjøre alliansen Napoleons hadde bygget opp gjennom sine strålende felttog i de foregående årene, smuldret med ett opp. Østerrikere, svensker, russere og preussere benyttet muligheten til å komme seg ut av den franske keiserens klamme grep, og nå skulle Napoleon endelig knuses.
Gjennom sommeren 1813 så det lovende ut for Napoleon. Flere mindre seire ga håp, og han hadde grepet offensiven. Men rett før slaget ved Leipzig hadde han ikke klart å gjenerobre Berlin, og flere mindre tap lovet ikke godt. De allierte feltherrene hadde lagt en storslagen plan for å knuse ham. I begynnelsen av oktober nærmet fire allierte arméer seg de franske troppene som han hadde samlet rundt Leipzig.
Den 16. oktober begynte slaget, som bølget frem og tilbake. Franskmennene kjempet hardt, men klarte ikke å bryte gjennom de overlegne allierte strykene. Stadig flere ankom, og den under kampene den 17. ble det klart at Napoleon holdt på å bli omringet. Under den endelige stormen den 18., som også bragte slaget inn i byen Leipzig, ble det klart at Napoleon kom til å lide sitt største og mest katastrofale nederlag noensinne. Slaget utviklet seg også til et blodbad. Det var med nød neppe at en del av den slagne Grande Armée klarte å unslippe og komme seg i sikkerhet. Napoleon klarte også å komme seg unna, og de siste kampene ebbet ut den 19. oktober. Da man skulle gjøre opp status, var kanskje så mye som 100.000 mann drept, skadet eller savnet.
Ikke bare hadde Napleon tapt, men resultatet ble at han måtte trekke seg tilbake over Rhinen, og tilbake til det franske kjerneland. Alle tyske allierte gikk over til fienden, og nå var det bare forsvaret av Frankrike igjen. Det franske keiserrikets dager gikk mot slutten.
Slaget ved Leipzig var også en triumf for den svenske kronprins Carl Johan, som med sine svenske tropper ikke hadde hatt noen fremtredende rolle i slaget. Men seieren over Napoleon frigjorde ham for en stund, en mulighet han benyttet til å knuse en av Napoleons siste allierte, Danmark-Norge og kong Frederik VI. Innen desember 1813 var danskene i praksis slått, og i avtalen som ble inngått i Kiel den 14. januar 1814 ble kongeriket Norge avstått fra danskekongen, og 434 års union mellom Danmark og Norge var over. Slaget ved Leipzig for to hundre år siden muliggjorde nettopp det.
"Ma in Ispagna son già mille e tre", synger tjeneren Leporello om sin herre i operaen Don Giovanni. Det han synger om er herrens tusen og tre erobringer i Spania, kvinnelige erobringer.
Mozart selv hadde ikke partituret klart før dagen før premiéren. Librettisten Da Ponte hadde reist til Wien for å fullføre et annet oppdrag der. På tross av det, ble det et mesterverk, og mottagelsen i Praha var overveldende. Mozart hadde ofte større suksess der enn i Wien.
