Fredrikstad og Sarpsborg - to gode naboer 1000 år?

Det har vært litt stille fra den gamle by i det siste. Men det har skjedde mye spennende. Valg har det vært, og byen Fredrikstad har fylt sine 444 år. I den forbindelse vil jeg komme med noen tanker rundt byjubileer. For byen min er egentlig en by som snart er 1000 år... eller er den det? Er det ikke Sarpsborg som er det?

Kong Frederik II

Hvordan var nå denne historien igjen? Landet var i krig, byen Sarpsborg var svidd ned til grunnen av svenskene og lå som en rykende askehaug oppe ved Sarpefossen. De arme borgerne mente at en flytting av den gamle middelalderbyen ville ha mye for seg, og bønnen fra rådmennene Mads Haraldssøn og Jens Lang ble tatt til følge. Den 12. september 1567 signerte kong Frederik II brevet som tillot flyttingen av byen, og her har den ligget siden det.

Sarpsborg, vår kjære nabo i nord, ble grunnlagt av Olav den hellige i år 1016, iallfall om vi skal ta Snorre på ordet i sine kongesagaer fra 1200-tallet. Byen var et sentrum i middelalderen, dengang landskapet het Borgarsysla. Glomma var hovedåren gjennom datidens Østfold. Skip seilte til og fra byen, og handel, virksomhet og rettutøvelse fant sted i byen. På 1500-tallet var byens plassering blitt begrensende og det var kystområdene som var gunstigst. En utsatt plassering og vanskelige havneforhold gjorde ikke situasjonen bedre. Og da byen ble angrepet og brent i 1567 hadde borgerne fått nok. Man tok skrittet fullt ut og flyttet hele byen til utløpet av Glomma, ned til de fruktbare elveslettene ved gårdene Bruberg og Sigerstad. Her anla man byen på nytt, og kalte den ennå et par år under sitt gamle navn, Sarpsborg. Først i 1569 skulle den opptre under et nytt navn – Fredrikstad - til ære for monarken i København.

Byen ble altså flyttet. Et halvt hundreår senere skulle det samme skje med Oslo. En fryktelig brann herjet byen innunder Ekebergåsen en augustdag i 1624. Domkirken, rådhuset og de viktige sjøbodene, sammen med nesten alle hus i byen, ble flammenes rov. Kong Christian IV bestemte å flytte borgerne innunder de beskyttende kanonene på Akershus, og middelalderbyen Oslo gjenoppsto som festningsbyen Christiania. Historien fra Sarpsborg/Fredrikstad syntes å gjenta seg. For også ved Glomma forble byen og borgerne den samme. Byens privilegier fra middelalderen vedvarte, vel og merke utvidet og bekreftet av stadig nye konger. Men de fulgte hele tiden byen. Kongen ønsket handel og virksomhet ved Glommas utløp. Så der Sarpefossen gav kraft til møllene og sagbrukene, fulgte handels- og utskipningsprivilegiene byen som nå ved elvas munning.

Sarpsfossen omkring 1885

Hva så med Sarpsborg? Området der middelalderbyen lå, ble hetende Gamlebyen. Juridisk skulle den fortsette å høre til byen, altså Fredrikstad. Lenge etter 1567 levde nok minnet om hellige Olavs by i folks bevissthet, men i 1702 rammet en katastrofe. En regntung høst og en mild vinter førte til at enorme kvikkleremasser løsnet innved fossen natten til 15. februar. Et av de største ras vi kjenner til i distriktet vårt var et faktum. Bygningene på herregården Borregaard, liksom nesten hele det gamle byområdet fra middelalderen, skle ut i Glommas brusende vannmasser denne vinternatten.

Den nye byen Sarpsborg, som altså tok i bruk navnet som gikk ut av bruk i 1560-årene, så dagens lys først i 1839. Da fikk bybebyggelsen som igjen hadde vokst frem ved fossen sine kjøpstadprivilegier. "Gamlebyen" skilte fra da av lag med Fredrikstad. Fossen, sagbrukene og sagbruksprivilegiene gav arbeidsplasser og  lysende muligheter for en ny by her oppe. Eierne til Borregaard og Hafslund ønsket byen velkommen, noe byborgerne i Fredrikstad ikke gjorde. Faktisk tok flere her i byen til orde for å flytte den opp til fossen igjen. Men det skulle aldri skje. Bare et par tiår etter at Sarpsborg fikk sin bystatus, kom Fredrikstad til å oppleve en industriell oppblomstring uten sidestykke. Det gav nytt liv og rikdom til byen ved Glommas utløp.

Så hvor gammel er Fredrikstad? 444 år eller snart 1000 år? Sarpsborg skal feire sitt millennium om fem år. Det har de all grunn til. For en by ved fossen ble anlagt av helgenkongen Olav for tusen år siden. Men jeg vil hevde at også Fredrikstad er en viktig del av disse tusen år. For i nesten tre hundre av dem lå byen her ved Glommas utløp, og bare her. Det var hit borgerne flyttet, det var hit privilegier, handel og virksomhet fulgte med mens minnet om den gamle byen svant hen. Men det forble virksomhet oppe ved fossen, og det var med utgangspunkt i fossens kraft at 1800-tallsbyen Sarpsborg oppsto. Men det var en ny by.

Med historiens brilleglass kan vi se at Sarpsborg og Fredrikstad er uløselig knyttet sammen med hverandre. Selv om vi har våre krangler og uenigheter, både i det politiske liv som på fotballbanen, så er ikke det mer enn gode søsken skal og bør ha. Men vår historie og sannsynligvis vår fremtid er tett sammenvevd. Kanskje vil tiden vise at vi atter føres sammen igjen?

(Denne artikkelen ble trykket i Fredriksstad Blad 13.09.2011)