Vive Rameau

Som en operaelsker med en uttalt kjærlighet for den litt eldre del av denne vakre kunstformen, er det ikke til å komme unna dagens mann. I fransk barokkopera er det to navn som lysere sterkere på operahimmelen enn noen andre. Den første var Jean Baptiste Lully, den andre var dagens jubilant, Jean-Philippe Rameau.

Rameau ble født den 25. september 1683. Faren var organist i den franske byen Dijon, men den store operakomponistens barndom kjenner man lite til. Det var da heller ikke snakk om noen vidunderbarn-tilværelse for unge Jean-Philippe.
Faktisk tok karriéren som en av fransk barokkoperas største mestere av før han var femti år, med operaen Hippolyte et Aricie.
Den bragte furore, fordi Rameau våget å benytte nye, moderne harmonier inn  i Lullys genre, tragédie en musique. Men den var den viktigste, og virkelig gode franske opera som var skrevet etter Lullys død i 1687. Så dominerende hadde Solkongens hoffkomponist vært. 

I årene som fulgte kom en rekke operaer og opera-balletter fra Rameaus hånd. Fra de klassiske, mytiske temaer, som Castor et Pollux og Dardanus til det eksotiske og fantastiske i Les Indes Galantes i 1736. Med suksessen kom også kongelig støtte og anerkjennelse, men også fiendskap - blant annet med filosofen Rousseau. Hans siste store verk ble den komiske operaen Les Paladins som hadde premiére i 1760, da Rameau gikk i sitt 77 år. Han døde i 1764 som en av musikkens og operaens virkelig store mestere. Og hans verker settes stadig opp, i hans hjemland Frankrike som ved andre store operahus verden over.

Fra en strålende oppsetning av operaen Zoroastre fra Drottningsholms Stotsteater: