Carl Heinrich Graun - Preussens komponist

Enda en obskur komponist, tenker du sikkert nå. Og ja, det er vel kanskje det han er, tyskeren Carl Heinrich Graun, som døde i den preussiske hovedstaden den 8. august 1759. Her hadde hadde fått fremført sine fremste verk. Her hadde han vært det fremste navn på operahimmelsen i et par tiår, godt hjulpet frem av kongen av Preussen - Frederik den store. Graun, om enn ukjent i dag, spilte også en sentral rolle i spredningen av den italienske operakunsten til Nord-Europa, og fremfor alt til det strenge Preussen, men sin forkjærlighet for streng pietisme og ikke minst militarisme.

Georg von Knobelsdorfs operahus i Berlin.
Innviet i 1742 med Grauns opera på plakaten.

Kong Frederik II av Preussen, som skulle komme til å bli kjent som den store, var Grauns store mentor og mesén i Berlin. Da kongen bestilte en åpningsforestilling til byens nye, kongelige operahus i 1742, falt æren på Carl Heinrich Graun. Det ble operaen Cleopatra e Cesare, den første av i alt 26 operaer Graun kom til å skrive for denne fremste operascenen i byen. 

En ung Frederik som kronprins av Preussen
i 1739. Malt av Antoine Pesne.

Født i 1704, var det en veletablert ung komponist som ble Frederiks kapellmester, etter at han hadde besteget tronen i 1740. Graun hadde fått sin utdannelse i den saksiske hovedstaden og musikkmetropolen Dresden. Med seg herfra hadde han nok også stor inspirasjon fra en av 1700-tallets fremste operakomponister i Tyskland, den viden berømte Johann Adolph Hasse. Nå hadde Graun kommet i Frederiks søkelys allerede i 1733, da den unge Graun skrev en liten opera i forbindelse med bryllupet mellom den preussiske kronprinsen og prinsessen Elisabeth Christine von Braunschweig-Wolfenbüttel-Bevern. 

En av de tetteste kunstneriske samarbeid mellom musikk-kongen Frederik og Graun var nok operaen Montezuma fra 1755. Librettoen ble skrevet av italieneren Giampetro Tagliazucchi, på italiensk, slik man gjorde i  Berlin i samtiden. Men den var bare en omarbeidelse av den franske teksten om den dramatiske, spanske erobringen av Mexico på 1500-tallet - skrevet av ingen ringere enn preusserkongen Frederik.

Arien "Parto qual navigante" fra operaen Cleopatra e Cesare (1742):

Eller hva med Joan Sutherland i arien "Non han calma" fra operaen Montezuma (1755):