Fredrikstad og fremtiden - en historikers syn på saken

Bør historikere ha en stemme i samfunnsdebatten? Kan vi bringe kunnskap inn i viktige fora, inn der hvor det legges premisser og retningslinjer for hvordan vi lever og skal leve våre liv? Inn i politikken?

Fredrikstad 1884

Ja. Historikere sitter på viktig kompetanse. Historisk kunnskap er viktig på mange felt, men jeg skal ta for meg ett som opptar meg sterkt, nemlig utviklingen i min kjære by Fredrikstad. Nå har jeg allerede uttalt et kjærligsforhold til denne byen. Hvordan den har utviklet seg opp gjennom historien, og hvordan den skal utvikle seg i fremtiden, er saker som ligger mitt hjerte nær. Og i kveld har jeg fått mulighet til å snakke om akkurat dette på årsmøtet til Fredrikstad Venstre - som også er mitt parti.

Denne byen med sin gamle bydel innenfor festningsmurer, sin nærhet til havet, til Glomma, sin industrihistorie, sin spennende arkitektur og kultur har så mye å by på. Jo, den har røttene godt plantet i historien, men er samtidig en vital og levende by. Og den har samtidig sine mange utfordringer. Den gamle festningsbyen, som er helt unik og vi alle mener må bevares, har også en søsterbydel på den andre siden av Glomma. Den har opp gjennom tiden blitt mer stemoderlig behandlet, kanskje ufrivillig, og kanskje som et resultat av en by hvis ambisjoner og visjoner for sin egen utvikling ikke alltid har stått i et riktig forhold.

 Vestsiden - tuftet på den forstaden til Fredrikstad som oppsto på begynnelsen av 1700-tallet - har lenge vært det kommersielle sentrum i byen. Selv fra byens tidligere liv som en sjøfartsby, var det her handelen foregikk. Fra midten av 1800-talllet ble denne delen av byen også det befolknigsmessige tyngdepunkt. Med den voldsomme veksten i indstrien - for Fredrikstad ble virkelig en av Norges store industribyer i siste halvdel av 1800-tallet - økte folketallet i den engang litt søvnige handels- og sjøfartsbyen til det mangedobbelte. Nye byområder vokste frem. Trehusbebyggelse og arbeiderstrøk i industriens nærhet har vært, og er, en markant del av Fredrikstad og dens omegn. Dette medførte også at byen fikk et tydelig arbeiderpreg, og frem mot begynnelsen av 1900-tallet utviklet byens seg til både å bli en sosialt og økonomisk lagdelt by. Samtidig fremsto den også som en ekspansiv og selvbevisst by. Dette viser seg tydelig i arkitekturen, og Vestsiden av byen fremstår i dag med strålende eksempler på bygninger fra senempiren, klassisismen, jugend, funkisen og modernismen.

Det Fredrikstad vi møtes av i dag er et resultat av de lange historiske prosessene som har vært med å forme byen. Byens arkitektur og utseende og dens befolkning kan vi spore røttene til i byens historie. Fredrikstad av 2011 er ikke lenger noen industriby. Vel finnes ennå noe mindre industri, småbedrifter og handelsvirksomhet, men som så mange andre byer i landet vårt, har Fredrikstad blitt en by som lever av servicefunksjoner. Det gjør noe med hvordan vi selv oppfatter byen, og hvordan den preger vår identitet som borgere av denne byen.

Hvordan skal Fredrikstad formes for fremtiden? Hvordan skal byen se ut og hva skal den være? Dette er viktige spørsmål som byens politkere, samfunnsengasjerte kjøpmenn, industrigründere, akademikere, landskapsarkitekter, studenter, arkitekter, kvinner og menn - kort sagt byens borgere må tenke gjennom. Jeg mener et viktig grunnlag for byens videre utvikling må være å fundere den i samforståelse med det historiske fundamentet til denne byen. Her finner vi nemlig kjernen til vår identitet. I dette bildet spiller nettopp historikeren en viktig rolle!

Dette er en viktig sak, og en sak jeg kommer til å vende tilbake til - mange ganger!