Krakatoa - øya som forsvant

Den høyeste lyd som noensinne har blitt registrert i menneskehetens historie, skal ha funnet sted på denne dag. Det var i 1883 at en eksplosjon så kraftig fant sted, at den hørtes over 4800 kilometer unna - helt fra Indonesia til Australia. Hva var det som hadde skjedd?

Det var vulkanøya Krakatoa i Sundastredet, mellom de to indonesiske øyene Java og Sumatra, som hadde hatt utbrudd, og praktisk talt eksplodert. I det svært så vulkantette området som Indonesia er, var øya bare en av mange vulkaner. Da den begynte sitt utbrudd våren 1883, kunne det blitt ett av mange små vulkanutbrudd, som folk var vant til. Men Krakatoa hadde ikke hatt noe utbrudd som lokalbefolkningen på øya, eller de mange sjømennene som trafikkerte farvannene her, kunne huske. Det var to hundre år siden sist. De som bevitnet utbruddet i 1883, og overlevde, skulle aldri glemme det.

For utbruddet på Kraktoa i 1883 skulle ikke bli noe vanlig vulkanutbrudd. Det skulle utvikle seg til å bli ett av de største, mest ødeleggende og spektakulære utbrudd, som mennesker noensinne har bevitnet. Utbruddet hadde så smått begynt i mai, og gradvis eskalert gjennom sommeren. Det kulminerte med fire enorme, øredøvende, ildsprutende eksplosjoner den 26. august (tidlig natt den 27. august lokal tid). Kraften i eksplosjonene har blitt beregnet til å tilsvare 200 megatonn TNT, eller fire ganger kraften i den største atombombe som noensinne er detonert. Lyden var så kraftig at den hørtes fra Sundastredet, helt til Perth i Australia, eller til Mauritius, på den andre siden av Det indiske hav. Flere steder på jordkloden registrerte man trykkbølgene fra eksplosjonene, og instrumentene viste at de skal ha vandret hele syv ganger rundt jorda i timene som fulgte. Tsunamier og enorme pyroklastiske strømmer valset over havet, og traff kystlinjene av Sumatra og Java. Katastrofen var et faktum. Flere titalls tusen mennesker omkom.

Den 28. august var det stille. De første som ankom farvannet etter det voldsomme utbruddet, kunne knapt tro sine egne øyne. Den engang så frodige paradisøya Krakatoa var ikke der lenger. Der den store øya, med den imponerende vulkanen hadde ligget, midt i Sundastredet, var det hav. Bare noen små rester var igjen. Alle som hadde bodd på øya var borte. Krakatoa - øya med vulkanen - hadde eksplodert, og forsvunnet i en askesky verden knapt hadde sett maken til.

Maleri av Willaim Ashcroft som viser en av de fantastiske,
røde solnedgangene, som mange ganger
 ble observert i årene etter Krakatoas utbrudd i 1883.

Vulkanutbruddet skulle merkes over hele jorda. I året etter utbruddet kunne det registreres et globalt temperturfall på over én grad. Men den mest spektakulære følgen av utbruddet i andre deler av verden var de fantastiske, røde solnedgangene som ble observert mange steder i årene som fulgte. De enorme askemengdene som var kastet opp i atmosfæren, restene av øya i Sundastredet, var årsaken til disse røde solnedgangene.

I dag ligger de små restene av øya der, men midt i krateret har det vokst opp en ny, liten vulkan - Anak Krakatau - Krakatoas sønn. Hvem vet... kanskje om noen hundre år vil den ha vokst seg så stor, at også den eksploderer med like voldsom kraft som Krakatoa gjorde, 26. august 1883?