For mange noter?

Wolfgang Amadeus Mozarts store gjennombrudd som komponist i Wien skjedde denne dagen i 1782. Det var nemlig da hans fantastiske syngespill Die Entführung aus dem Serail eller Bortførelsen fra Seraillet endelig kunne få sin premiære på keiserhovedstadens fremste operascene, hoffets eget Burgtheater.

Librettisten til Die Entführung var Gottlieb Stephanie, og selv om han hadde sitt utkast klart allerede ett år før premiéren, skulle det drøye til den 16. juli 1782 før Mozarts toner og arier kunne fortrylle det wienerske publikum. Operaen ble en umiddelbar suksess. Det skulle den forbli i mange år fremover, og settes ennå jevnlig opp rundt om i verden. Kanskje for sjelden i Norge?

Plottet var lett nok. Det skulle det være i syngespillene. Mens handlingen en hentet fra et serail, et harem, var det tidens orientalisme-feber i Wien som nok var en viktig bakgrunn for handlingen. Vi møter både den edle pasha Selim, hans fange, den vakre Konstanze, hennes elskede Belmonte, tjenere og tjenerinner, alle (med unntak av pashaen) syngende Mozarts guddommelige musikk.

I forbindelse med premiéren den 16. juli skal keiser Joseph II, som vel og merke hadde bestilt operaen, ha ytret at den inneholdt "for mange noter". Det var mer enn det keiserlige øre kunne oppfatte. Komponisten var rivende uenig med sin imperiale oppdragsgiver, og mente snarere at det var akkurat passe antall som det skulle være. Kanskje er dette bare en anekdote. I alle tilfeller er jeg enig med Mozart. Er du?

Fantastiske Patricia Petibon som Blonde, heltinnens engelske tjenerinne:

Den nærmest guddommelige arien "Marten allen arten". Her med sopranen Eva Mei: