Det var britene som angrep. Danmark-Norge hadde allerede ligget i krig med verdens mektigste sjømakt siden britene angrep København og seilte av gårde med nær sagt hele den danske flåten høsten 1807. Flåten var rikenes stolthet. For å bøte noe på elendigheten var et nytt krigsskip bygget på verftet Holmen i København, den 36-kanoners store fregatten "Najaden".
Vinteren 1812 ble den sendt til Norge, for å være med å beskytte de livsviktige korntransportene mellom Danmark og Norge. Den var en åpenbar trussel for de britiske blokadeskipene i Skaggerak. En større flåtestyrke ble derfor sendt for å gjøre slutt på "Najaden".
Den 6. juli 1812 hadde kapteinen på Najaden, som fulgtes av tre små brigger, søkt ly i skjærgården utenfor Tvedestrand. Ingen britiske krigsskip, aller minst det 64-kanoner store linjeskipet "Dictator" ville våge å bevege seg inn i det lumske farvannet her. Han skulle ta smertelig feil.
Britene angrep. Etter flere mindre sammenstøt mellom de britiske skipene og flere norske kanonbåter, søkte "Najaden" og briggene trygghet i Lyngør havn. Her var havneforholdene enda tryggere. Men med mesterlig sjømannsskap seilte britene inn det smale sundet mot Lyngør, og manøvrerte seg så godt at hverken "Najaden" eller resten av de dansk-norske skipene kunne utføre nevneverdig skade.
Halv ti på kvelden kunne "Dictators" dødbringende bredsider i løpet av minutter skyte "Najaden" sønder og sammen. Flåtens stolthet i alt mismotet etter 1807 var i løpet av et par britiske kanonsalver gjort til skamme. Den britiske flåten hadde vist sin absolutt overlegenhet.
 |
| Kanonbåter i strid med det britiske krigsskipet "Tartar" i 1808 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar