Østfold - kjærligheten til et fylke

Fra Ytre Hvaler nasjonalpark
(foto commons.wikimedia/Aase Richter)

Jeg elsker Østfold. Ja, du leste riktig. Dette utskjelte området som ligger klemt mellom hovedstaden vår og Svinesund. Fylket med dårlig selvtillit, med feil plassering på de fleste statistikker. Den nedlagte tungindustriens og arbeidsledighetens fylke. Også Raymonds da. Den noe enfoldige, om enn livsfilosofiske figuren som oppfattes som arketypen på en østfolding. Jovial og enkel. Akkurat som fylket? Men jeg elsker Østfold. 

Naturen er Østfold. Ikke dramatiske fjell som stuper ned i en bunnløs fjord. Like fullt er  Østfold dramatisk vakker, men med en dramatikk i det enkle, i det myke og vennlige. For der kan lite overgå Østfold. Skogene og åsene. Det er kjennemerkene på de indre delene av fylket. Som et mytisk eventyrland strekker de seg nordover, ikke voldsomt, men mykt og vakkert. De brytes bare opp av vannet. Glomma og sjøene hvor mennesker har nyttiggjort seg av Østfolds rikdommer i hundrevis, tusenvis av år. Raet brer seg gjennom det hele. Den enorme endemorenen som markerer isens siste skanse i en fjern fortid. Den både binder og skiller. Her går veiene, ferdselsårene gjennom landskapet. Veier som leder Østfold til verden, og verden til oss. Det skiller også skogene og vannene fra det fruktbare, rike landskapet sør for raet. Knapt noe kan vel behage øyet mer, der det hele stiger varsomt, verdig og rolig opp fra havet. Opp langs rødlige svaberg som Østfoldkysten har så mange av. Så går det hele over i rolige, bølgende åkre, bølgende, skogbevokste åser. Har du virkelig sett dem? Reis en gang gjennom Rygge eller Råde en sen augustkveld, i det sensommersolen kaster sine siste, livgivende stråler over jordene. Da må du se, ta det hele inn over deg og lukte – er det ikke Østfold du føler? 

Glomma ved Solbergfoss
(wikimedia.commons/foto Jack R. Johanson)

Kulturen. Den er også Østfold. Merkene etter tusener av års virke. Menneskers virke. Østfold er ikke den urørte naturs fylke. Nei, Østfold er formet av generasjoner av menneskers bruk og forming av landskapet de selv har vært en del av. Menneskene har alltid utnyttet det Østfoldlandskapet kunne gi dem. Åkrene, skogene, byene, vannene – alt bærer de preg av kultur, av mennesker. Her ligger herregårdene, fabrikkene, kirkene, festningene og veiene – her står lindealléer, kornåkre og bondegårder, alt spredt ut i et landskap som er Østfold. Hit kom kulturen, impulsene fra en verden der ute. Her ble den tatt imot, formet av østfoldingen selv, og gitt et innhold som gjør Østfold til det Østfold er i dag. 

Fredriksten festning og Iddefjorden

Om du engang tar deg tid til å se, virkelig gruble over, la deg henføre, til og med puste inn Østfold - ja så skal du ikke se bort fra at også du kommer til å like dette fylket like godt som meg. Østfold er stedet hvor Norge alltid har møtt verden. Stedet der kulturen har merket landskapet, hvor den rike jorda som naturen og ga oss, har blitt gjort til nytte for østfoldinger i tusenvis av år. Dette vakre fylket som har alt. 

Det er Østfold for meg. Det skal vi være uendelig stolte av. Derfor elsker jeg Østfold.