Fredrikstads skjebne avgjort i Roskilde

Noen hendelser, ja noen dager, har spilt større rolle for vår historie enn andre. Trolig skjedde ikke mye i Fredrikstad denne februardagen i 1658. Men ute i verden hadde dramatiske hendelser foregått som skulle endre historien fullstendig for den litt søvnige småbyen ved Glommas utløp. I Danmark, på denne dagen, ble nemlig en av de mest ydmykende av Danmark-Norges mange fredsavtaler med Sverige undertegnet - den famøse Roskilde-freden.

Svenskene marsjerte over isen fra
Jylland til Fyn

Hva hadde så det å si for vår lille by? Jo, denne fredsavtalen medførte at Fredrikstad, den lille sjøfarts- og handelsbyen som da var litt i underkant av 100 år, ble en grenseby. Den skulle snart bli en festningsby med alle problemer og vanskeligheter det medførte. Signeringen av avtalen i Roskilde påvirket byen vår så mye at vi ennå i dag merker resultatene, over tre hundre og femti år etter!

Saken var den at kong Frederik III måtte avstå en rekke av sine arveprovinser til svenskekongen, Karl X Gustav. De strålende svenske fremgangene i den første av Karl Gustav-krigene, som hadde startet året i forveien, hadde knekt den danske staten. Kongen og det danske riksrådet var tvunget i kne, og da selve København var truet, krøp man til forhandlingsbordet. Det var sluttpunktet for disse forhandlingene som ble satt i Roskilde denne dagen. De danske delegatene måtte se at en rekke av de rikeste og viktigste provinser i det danske imperium for alltid gikk tapt. Skåne, Blekinge og Båhuslen var blant dem, det var også Halland som hadde blitt avstått for 30 år i den nesten like katastrofale Brömsebro-freden tretten år tidligere. Dessuten måtte Bornholm og Trøndelags len avstås - riket var nå delt opp i småbiter. Og hadde det ikke vært for at svenskene snart gjenopptok krigen, og danskene for en gang skyld vant og en ny fred ble inngått i København i 1660, så hadde Norge kanskje fremdeles vært delt på midten.

Så var det Fredrikstad oppe i det hele. Vel og merke hadde byen fått noen provisoriske befestninger allerede i 1640-årene, under de urolige tidene som hersket da. Men med freden i Roskilde, og tapet av Båhuslen og den mektige grensefestningen Båhus, lå Sør-Norge åpent og nakent. Heroisk forsvar av skansene ved Halden hadde nok forhindret at svenskene også bemektiget seg Smålenene (datidens Østfold). Men nå måtte noe gjøres. I 1661 lot kong Frederik III påbegynne oppføringen av en festning i Halden - det ble til Fredriksten. To år senere kom turen til Fredrikstad. Den nå eneveldige kongen bestemte at Fredrikstad skulle bli en festningsby, den viktigste depotfestning i sitt norske rike. Dermed endret han skjebnen til den lille byen, og det har preget den hver dag siden den gang. Gamlebyen med sine festningsverker ligger der nesten urørt, slik de har gjort siden salige kong Frederik bestemte at de skulle bygges - som et resultat av en fred i Roskilde på denne dagen i året 1658.

Her er teksten til selve traktaten: http://da.wikisource.org/wiki/Freden_i_Roskilde