onsdag 20. februar 2013

Johannes rex

Hans, eller Johannes som hans navn opptrer i latinsk språkdrakt, er kanskje ikke den mest kjente norske middelalderkonge i dag. Men kongen som døde for fem hundre år siden var den nest siste hersker over den vaklende Kalmarunionen.

Kong Hans ble født i 1455 som sønn av Christian av Oldenborg - Christian den første. Allerede som ettåring ble Hans utpekt som farens arvtager på tronen i Norge, men etter Christians død i 1481 gikk rikene inn i en turbulent tid. At Hans skulle bli konge var ikke sikkert. Til tross for at han ble Danmarks kongen allerede i 1481, gikk det to år før han ble utropt til konge av Norge, og avgav sin håndfestning. I Sverige skulle det drøye hele seksten år før han også kunne stige opp på det rikets trone - en trone som vaklet under kong Hans' kongelige legeme.

Turbulens og politisk spill, krig og intriger skulle nemlig forfølge kong Hans' gjennom hele regjeringstiden. Ikke minst var kampen om makten i Sverige hard, og Hans fikk bare i kortere perioder reell kontroll. Dette spillet om svearnes rike fortsatte og bare eskalerte under kong Hans' sønn Christian IIs regjeringstid - et oppgjør som fikk sitt dramatiske høydepunkt med "Stockholms blodbad" i 1520. Men det er en annen historie...

Under en reise til Aalborg falt kong Hans av hesten sin og ble hardt skadet. I en tid hvor behandling for selv trivielle skader og sykdommer var heller lite og tilfeldig, var det lite som kunne gjøres for den skadde kongen. Den 20. feburar 1513 døde han på Aalborghus slott.

Til kongens ære er det på plass med litt musikk. Hvorvidt kong Hans noensinne hørte musikk av de fransk-flamske komponistene Johannes Ockeghem eller Guillaume Dufay skal jeg ikke si, men han kan ha hørt det. Fantastisk er uansett disse renessansekomponistenes polyfone kirkemusikk, så vel deres mer lekne, verdslige musikk.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar