Eventyrkongen

Det var en gang en mann som het Peter Christen Asbjørnsen. Han ble født i Christiania som sønn av en glassmester. Men den unge Peter Christen skulle ikke følge i farens fotspor. Nei, han ble en bøkenes mann. Det ble eventyrenes verden som skulle oppta ham gjennom et langt liv.

Allerede i 1833 gjorde han sine første opptegnelser. Men det var først med utgivelsen av Norske Folkeventyr i 1841 at gjennombruddet kom. Verket ble til i samarbeid med vennen Jørgen Moe, og i årtiene som fulgte kom flere bind, flere utgivelser, ja de ble så populære at eventyrsamlingen mest av alt går under navnet "Asbjørnsen og Moe". I 1800-tallets gjenoppdagelse av det norske, vi kan nesten si dyrking av det norske, var det stor plass til menn som Asbjørnsen.

For nasjonalistisk innstilte nordmenn på 1800-tallet handlet fortellingene om noe erke-norsk. Det var norske bønder, ubesudlet av utenlandskhet, troll og huldre - alt i ekte, norsk natur. Nå samlet Asbjørnsen og Moe hovedsakelig inn hovedfortellinger eller stikkord og gjendiktet så eventyrene. Det var nesten slik brødrene Grimm hadde gjort i Tyskland. Men de ble en suksess. Det senere samarbeidet med kunstnere som Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen gjorde den ikke mindre. Også illustrasjonene til eventyrsamlingen har blitt allemannseie.

Det er populært å markere jubiléer for tiden. Vi har nettopp hatt Amundsen-jubiléet, Ibsen-jubiléet og snart kommer Munch-året. Om et par år kan vi feire det største av dem alle, selveste grunnlovsjubiléet i 2014. Men det har vært merkverdig stille rundt vår mann. Det har ikke vært noen festtaler, bannere på lyktestolper på Karl Johan eller jubileumsutgivelser av verkene hans. Den 15. januar kunne vi ha feiret at det var to hundre år siden han ble født? Hvor ble det av Asbjørnsen-jubiléet?

Si det!? Men nå kan iallfall vi som ha lest dette minnes mannen som virkelig er og bør være en av norsk kulturs store navn. Og slik gikk det til at det ble et lite 200-årsjubileum på Peter Christen Asbjørnsen det året også...