Leopold (t.v) og hans bror Joseph (t.h) |
Han het Leopold. Han var habsburger, og plassert i en av den mektige keiserfamiliens mange små italienske vasallstater - Toscana. Fra sin hovedstad Firenze måtte storhertug Leopold reise til Wien etter brorens død i 1790 for å stige opp på det tysk-romerske rikes eldgamle trone. Han skulle bli en av de aller siste.
Leopold skulle også få en innvirkning på musikkhistorien, som jeg så ofte vender tilbake til i denne bloggen. Det var broren Joseph som var den store musikk-mesenen i Wien mot slutten av 1700-tallet. Han var også en støttespiller for Mozart og det livlige musikalske miljøet som hersket i keiserhovedstaden på denne tiden. Leopold delte ikke brorens smak, ei heller til Mozart. I sitt site leveår skulle da heller ikke den gudbenådede komponisten fra Salzburg nyte særlig keiserlig popularitet i Wien. Det ble Praha som ble hans by i det siste. Leopold likte nok, som mange wiener med ham, lettere fordøyelig musikk enn Mozarts. Den svært morsomme, men også florlette operaen Il Matrimonio Segreto av italieneren Domenico Cimarosa skal ha vært en stor favoritt for Leopold.
Dypsindig musikkelsker eller ikke, når man ble kronet til tysk-romersk keiser, skulle det alvorlig musikk til. Hva annet en den mest pompøse og storslagne hyllest, til gud og keiserriket, kunne man finne enn hos forgjengerens hoffkomponist - Antonio Salieri. Høres navnet kjent ut? Du har kanskje allerede lest om denne engang så berømte komponisten her - og har du det ikke, ja så kan du benytte muligheten nå - "Antonio Salieri - en hyllest".
Her kan du også lytte til hans mektige "Te deum" til Leopold IIs kroninsseremoni:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar