Den svenske Mozart

Joseph Martin Kraus (1756-1792)

I går var dødsdagen til en av 1700-tallets musikalske mestere. Den 15. desember 1792 døde nemlig den tyskfødte komponisten Joseph Martin Kraus i Stockholm. Han har blitt sammenlignet med selveste Mozart, og har da også blitt kalt "den svenske Mozart" - og det er ikke uten grunn. Kraus' musikk er fantastisk. Og hans liv og virke ble for en stor del utøvd i Sverige.

Som en skjebnens ironi kom Joseph Martin Kraus til å dø bare noen få måneder etter at han hadde komponert den alvorstunge men pompøse begravelsesmusikken til sin store mesen og oppdragsgiver, den musikalske monark Gustav III. For det var ved Gustavs hoff i Stockholm at Kraus og en rekke andre fremstående komponister hadde gitt liv til et blomstrende musikkmiljø i årene etter kongens statskupp i 1772. Gustav brukte musikken, og fremfor alt operaen, for å bygge opp bildet av seg selv som den opplyste og strålende monark han ønsket å være. Dessuten elsket han musikk.

Kraus selv ble født i den lille byen Miltenberg i Bayern i 1756, samme år som sin mer berømte kollega Wolfgang Amadeus Mozart ble født noen mil lenger sør, i Salzburg. Og Josephs og Wolfgangs livsløp skulle følges ad. Som en lovende ung komponist flyttet han til Stockholm i 1778, i en alder av 21 år. Da var Gustavs musikalske hoffliv allerede berømt, og Stockholm hadde tiltrukket seg mange komponister, de fleste av dem tyske. Her var det muligheter for en fremadstormende ung mann som Joseph Martin Kraus. Men de første årene ble tunge, og det var ikke før operaen Proserpine ble en suksess i 1781 at Kraus' kunne se frem til en karriere ved Gustavs hoff. Kongen utnevnte ham til visekapellmester, og sendte ham på en Grand tour i Europa. Han skulle lære av de største! I fem år reiste han rundt. Ikke før i 1787 vendte han tilbake til Stockholm, men da hadde han sett, hørt, lært av og møtt noen av Europas største innenfor musikken som Gluck og Haydn.

Gustav III - Sveriges operaelskende konge

Vel tilbake i Stockholm komponerte han en rekke av sine største komposisjoner, og musikken er strålende. Den står på sitt beste lite tilbake for selveste Mozart. Riksdagsmusiken fra 1789, Olympie-overtyren en rekke fantastiske kantater som La Primavera eller La Gelosia. Også var det operaene. Kraus komponerte ikke mange, men de er virkelig noen av 1700-tallets bedre. Proserpine
eller tyrker-operaen Soliman II. Men den største av dem alle, Aeneas i Carthago, fikk han aldri sett oppført. 16. mars 1792 ble operakongen, Gustav III, skutt på et maskeradeball - i operaen. Musikklivet i Stockholm skulle aldri bli det samme. Selv om Kraus fikk oppdraget med å skrive musikk til den overdådige seremonien, må det ha vært med stor sorg. Og han skulle ikke få leve lenge selv heller. 15. desember samme år døde Joseph Martin Kraus av tuberkolose, det var bare litt over ett år etter sin musikalske kollega - Mozart.

På gravstøtten som ble reist over graven hans noen tiår senere står det å lese: Här det jordiska af Kraus, det himmelska lefver i hans toner.


Ceres' arie fra operaen Proserpin fra 1781:

"Riksdagssymfonin" - Kraus' musikk til åpningen av den svenske Riksdagen i 1789:

Eller utdrag fra Kraus' musikk til Gustav IIIs begravelse. "Han är ej mer, o grymma lagar"