Vi mennesker har ofte en hang til å tiltrekkes det ukjente og litt skumle. Noe slikt lå nok også bak 1700-tallets fascinasjon i Europa for orienten og "tyrkerier". Det viste seg i billedkunsten, litteraturen og ikke minst i musikken. Mesterlig utrykk for dette er både Mozarts singspiel Die Entführung aus dem Serail, den svenske operaen Soliman II eller De tre sultaninnorna av den strålende komponisten Joseph Martin Kraus, og flere med dem. Det var også orientalsime- og tyrkerifeberen som sikret André-Modeste Grétrys komiske opera-ballett La Caravane de Caire suksess. Omlag fem hundre oppsetninger ble gjort av operaen i flere tiår etter premiere på Fountainebleau-slottet i 1783.André-Erneste-Modeste Grétry ble født i det lille fyrstebispedømmet Liège i 1741, men ble naturalisert franskmann. Det var også som fransk at hans suksess på operascenen ble sikret. En rekke operaer finnes fra hans hånd, men de mest berømte var foruten La Caravane, Zemire et Azor og Richard Coeur-de-lion.
Grétry døde i 1813. Han komponerte ikke en eneste opera etter 1803, og revolusjonen farte ille med hans tidligere rikdom og status, slik det ofte gikk for kunstnerne som hadde tjent det gamle regimet. Men Napoleon gjorde ham til ridder av Æreslegionen og mot slutten av sitt liv ble han restituert til noe av sin fordums storhet. For som komponist var han en av de store - mot slutten av 1700-tallet.Hør Grétrys overtyre til opera-balletten La caravane de Caire:
Hør også den belgiske sopranen Sophie Karthäuser fra Grétrys opera Cephale et Procris:
Skikkelig bra oppslag. Takk! Grétrys Zemir et Azor er nok ikke en av 1700-tallets store operaer nå, men den var det. Kraus snakker henført om ham i boken han skrev om musikkens tilstand i Europa i 1777.
SvarSlettErling S