Fredrikstads andre polarhelt - Jens Munk

På dagen i dag for ett hundre år siden nådde Roald Amundsen frem til selveste sydpolpunktet. Amundsen var jo som kjent født rett utenfor Fredrikstad. Mindre kjent er det at en annen av våre store polarhelter, Jens Munk, også trådte noen av sine barneår i Fredrikstad. Han er nok mindre kjent i dag, men på begynnelsen av 1600-tallet en av kong Christian IVs store håp.

(artikkelen er en lett omarbeidet versjon av samme artikkel, tidligere publisert i Fredriksstad Blad)

Selv om det var omlag tre hundre år som skilte deres livsløp fra hverandre, er det flere likheter i historiene om Roald Amundsen og Jens Munk. I dag kan feire at det er hundre år siden Amundsen nådde Sydpolen i et dramatisk kappløp mot briten Robert F. Scott. Men Amundsen hadde en lysende polarkarriére lenge før han la ut på ferden mot kontinentet der syd. Selv var han barnefødt på Vesten, på plassen Tomta. Familien flyttet derimot etter et par år til Kristiania, men en forbindelse til stedet skulle han ha hele livet. Vi har all grunn til å være stolt av Amundsens bedrifter, selv om han bare tilbragte de første barneår her.

Den andre polarhelten er mindre kjent. Jens Munk skulle i likhet med Amundsen bare tilbringe noen få barneår i Fredrikstad. Men der Sydpolens erobrer ble født her, kom Jens Munk hit først som syvåring. Han ble født på herregården Barbu ved Arendal som sønn av den mektige lensherre Erik Munk. Slik sett kunne det synes som han hadde en lysende fremtid foran seg. Men han var uekte sønn av den mektige lensherren, og selv om faren sørget for Jens og moren Anna Bartholomeusdatter, tok det brått slutt da Erik Munk falt fra den kongelige nåde i 1585. Frederik IIs støtte ebbet ut etter en rekke anklager om overgrep mot bønder og misskjøtsel av sine kongelige forleninger. Han mistet all sin rikdom og alle sine len, blant dem Onsøy. Til og med adelstittelen ble fratatt ham.

Jens Munk og moren flyttet til Fredrikstad i 1586. Barndommen kan ikke ha vært enkel i den lille nye handelsbyen, som allerede hadde brent til grunnen et par ganger i løpet av sin da nittenårige historie. Jens Munk fikk et par år på latinskolen som lå i nærheten av kirken og det gamle torvet. For allerede i 1588 ble han sendt til familie i Danmark. Men årene i Fredrikstad kan ha gitt den unge gutten kunnskaper om verden der ute. Fredrikstad var allerede på slutten av 1500-tallet en sjøfartsby. Handel med tømmer og trelast var viktig, og handelsprivilegiene borgerne fra Sarpsborg hadde tatt med seg i 1567, gav rom for et yrende liv. Hollendere, engelskmenn, tyskere og andre kom til byen for å laste tømmer til sine umettelige markeder. Mangt et skipsmannskap har nok gitt impulser fra en stor verden til den unge Jens Munk.

Det kunne komme godt med for en mann som fremfor alt ble kjent for sine meritter som sjøfarer og utforsker. Han ble nemlig Christian IVs store stolthet og håp i oppdagelsesreisenes æra tidlig på 1600-tallet. Men først hadde han noen turbulente og spennende ungdomsår. Da han for siste gang forlot Fredrikstad etter et kort opphold i 1591, var det for å reise ut. Han endte opp i Brasil, om bord på et nederlandsk skip. Senere skulle han kjempe mot både pirater og ismasser, da han ble med på ekspedisjoner til såvel Novaja Semlja og for å finne Nordøstpassasjen nord om Russland. Før sin mest kjente reise gjorde Jens Munk seg også bemerket som dyktig marineoffiser i Christian IVs flåte – kongens ambisiøse prosjekt. Jens Munk spilte en viktig rolle da Älvsborgs festning ble erobret i 1612, et viktig bidrag til seieren over Sverige i denne såkalte Kalmar-krigen. Det var en seier som gav kong Christian enda større ambisjoner – ambisjoner om et imperium.

Jens Munk skulle bli kongens redskap for å sikre kontroll over Arktis og de enorme handelsmulighetene dette gav. I 1619 forlot Munk København med to skip på en ferd for å finne sjøveien til Kina, det mest lukrative man kunne tenke seg i samtiden. Jens Munk ville seile til Orientens rikdommer gjennom Nordvestpassasjen – ved å seile nord om det nyoppdagede nord-amerikanske kontinentet. Han skulle aldri lykkes, og bare ved det største hell overlevde han. De fleste av ekspedisjonsmedlemmene omkom av skjørbuk oppe i isødet, ved sitt overvintringssted innerst i Hudson-bukten. Som en skjebnens ironi skulle det vise seg at ingen klarte å finne den sagnomsuste passasjen før ett lite skip gjorde det først på 1900-tallet. Mannen som ledet ekspedisjonen med skuta Gjøa var ingen ringere enn Fredrikstads andre store polarhelt – Roald Amundsen.

Fikk du ikke nok polarhistorie? Da kan du se et videoklipp fra Amundsens ekspedisjon i 1911.

Vil du lese mer om Jens Munk og hans bedrifter anbefales:

Thorkild Hansen, Jens Munk, 1966

Rune Hagen, "Jens Munk" i Store norske leksikon