Godt nytt år, kjære lesere. Et nytt år innevarsler ofte noe nytt, men jeg skal i denne bloggen holde meg til mange av de samme gode temaer som i fjor. Historie, musikk og ikke minst byen Fredrikstad. Men i dag skal jeg minnes en annen av 1700-tallets musikalske navn. Giovanni Battista Pergolesi ble født på denne dag i 1710. Den italienske komponisten var ved innledningen til hundreåret en av de mest strålende musikalske begavelser. Og hva kunne ikke denne mannen ha bragt det til, hadde hatt fått leve noen år lenger. Som så mange andre ble han revet bort i tuberkolose i den pur unge alder av seks og tyve i 1736.
Allikevel rakk han å sette spor etter seg i den musikalske kanon. Som en av de første skrev han i den nye genre, opera buffa. Hans La Serva Padrona kan man risikere å se satt opp på operascener enn i dag. Den bar bud om en ny tid for operaen utover 1700-tallet, som ikke minst fikk fotfeste hos hans kollega Wolfgang Amadeus Mozart noen tiår senere.
Pergolesi skrev også flere andre verker, opere serie, så vel som kirkemusikk, slik det var vanlig på 1700-tallet. Hans kanskje mest berømte kirkemusikalske verk er det uendelig vakre Stabat Mater som var ferdig samme år som den unge komponisten selv stod foran døden - foran korset.
La deg henrive av Pergolesis vakre musikk:
Andreas Scholl og Barbara Bonney i Stabat Mater (1736):
Eller hva med litt god italiensk buffa-humor? Her i La Serva Padrona:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar