Antonio Salieri - en hyllest

Jeg har sansen for det litt grå og anonyme. Jeg pirres av dem som historien har funnet det for godt å glemme - eller gjemme. Akkurat en slik person er Antonio Salieri (1750-1825). En gang musikkens mester i 1700-tallets musikalske høyborg, keiserhovedstaden Wien. I dag mest kjent som den mørke skikkelsen som i smug drev Mozart inn i sin død. Det vil si, for dem som faktisk husker ham, slik han ble gestaltet av F. Murray Abraham i den Oscar-belønnede filmen "Amadeus" fra 1984. Faktum er at Salieri i løpet av sin karriere skrev nærmere 40 operaer, foruten oratorier, symfonier, konserter og mer. Han var keiser Joseph IIs personlige hoffkomponist og kapellmester fra 1788 helt til 1824, året før han døde. Og han hadde ikke noe å gjøre med Mozarts død. Den klarte han helt fint selv.

Når dette er sagt, så elsker jeg Mozarts musikk. Jeg tror knapt nok vakrere, mer mesterlig musikk noensinne er skrevet av mennesker. Jeg har sågar en meget god venn som i fullt alvor mener Constanzes halsbrekkende arie "Marten aller Arten" fra "Bortførelsen fra Seraillet" må være skrevet av Gud selv. Og jeg er tilbørlig til å være enig med ham. Iallfall fikk den godeste Wolfgang en solid slump guddommelig talent, og visste å benytte seg av det til musikkens beste.

Salieri derimot er glemt. Siden jeg så filmen Amadeus for første gang, på en pinnestol på min gamle barneskole, ble jeg fascinert av denne mannen. Nå skulle det gå mange år innen jeg så filmen igjen. Men da så skjedde, slo fascinasjonen igjen ned i meg. Og musikken? Fantastisk. Og det er ikke til forkleinelse for den godeste Mozart. Den er fremdeles guddommelig. Men det slo meg at Salieri også var en mesterlig komponist, men sans for gode harmonier, for sarte melodier så vel som det nesten i overkant pompøse. Nå kunne denne noe merkelige interessen bero på min uttalte fascinasjon for historiens glemte personligheter. Det kunne også være et resultat av regissørens utvalg - kanskje musikken i filmen var det eneste gode Salieri skrev?

Men det var ikke gode nok konklusjoner for en operainteressert historiker. Jeg måtte gå til kildene. Jeg måtte finne musikken, skaffe meg innspillingene - og lytte. Og det som åpenbarte seg var en spennende  musikk, skrevet av en dyktig og særegen komponist. Elev av Gassmann og Gluck, lærer for Schubert og Liszt. Men selv glemt. Men hvis ikke Mozart hadde kommet til Wien - hvem vet?

Ble du interessert?  Det finnes nemlig flere gode innspillinger av Salieris musikk, til og med av kjente dirigenter, sangere og utøvere. Skal jeg anbefale noen må det bli den nylig utgitte "Il Mondo alla Rovescia" som utkom i fjor, eller Christophe Roussets tolkning av den magiske "La Grotta di Trofonio". Også er det jo Cecilia Bartolis "Salieri Album". Jeg anbefaler dem varmt!

Litt å lytte til mens du venter. Diana Damrau som "Europa" i operaen "L'Europa Riconosciuta", Salieris åpningsopera til Milanos operahus "La Scala" både i 1778 som ved gjenåpningen i 2004: http://www.youtube.com/watch?v=cjxA2QGBYXo