lørdag 12. april 2014

Politikkens gleder

Denne uken ble jeg litt stolt, og jeg ble litt glad og forhåpningsfull på min kjære hjemby Fredrikstads og på politikkens vegne. Bakgrunnen for det er en debatt om gamle hus, bygningsmiljøer og en byantikvar.

Debatten om bygningsvern har gått heftig i Fredrikstad noen år. I en tid har det blitt diskutert og debattert om ikke Fredrikstad, som en by med store og viktige kulturhistoriske verdier, burde ha sin egen byantikvar. En ansvarlig for nettopp byens kultur- og bygningshistoriske arv.

Selv har jeg argumentert for det ved flere anledninger, fordi jeg mener det ville være en stor berikelse for byen. Kunnskap om, og forvaltning av Fredrikstad historie, kultur- og bygnignsarv er en viktig ressurs for byen vår. En byantikvar kan spille en særskilt rolle også i formidlingen av bygningsarven, ikke minst til byens mange tusen eiere av eldre hus. De er de viktigste forvalterne av bygningsarven, og da er det å skape interesse og kunnskap hos dem. Her kan byantikvaren spille en uvurderlig rolle.

Men hvorfor gleder jeg meg så over politikken? Jo, torsdag denne uken skulle nemlig Fredrikstads fremste forsamling, bystyret, behandle en sak om å søke midler som Riksantikvaren har utlyst til opprettelse av en byantikvarstilling i noen utvalgte norske byer. Frykten var stor for at dette skulle føre til politisk drakamp. Men etter å sittet og ventet og overhørt debatten og voteringen fra bystyrets galleri denne kvelden, endte jeg opp som en glad og stolt Fredrikstad-borger.

For det haglet med lovord. Viktigheten av god og riktig bevaring ble trukket frem. Det ble ytret at Riksantikvarens utlysning hadde gitt Fredrikstad store muligheter, og at en byantikvar måtte en by som Fredrikstad få - en by med så mange og viktige kulturminner. Selvsagt var det også noen bekymrede ord om finansiering og økonomiske aspekter ved byantikvarstillingen, og at en byantikvar kan bli enda et byråkratisk ledd som vil stikke kjeppene i hjulene for utvikling av byen. Det siste tror jeg derimot blir tvert imot, når kulturminneaspektet for alvor kommer tidlig inn i prosessene. Og dette skygget ikke for representantenes positivitet.

Som den bypatrioten jeg er, med en hyppig uttalt kjærlighet for Fredrikstad, var det med stolthet og glede jeg denne torsdagskvelden gikk hjem fra bystyresalens galleri. For det er vel dette lokalpolitikk i bunn og grunn dreier seg om, å arbeide for det beste for byen vår. Jeg er overbevist om alle som satt i bystyresalen denne kvelden hadde byens beste i tankene i alle sakene som ble debattert og votert over, selv om utfallet av dem ofte spriket. Da man skulle stemme over byantikvaren og byens kulturarv, da stemte derimot alle likt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar