fredag 30. november 2012

Kule eller knapp - det er spørsmålet?

Det har spørsmålet vært, men jeg skal ikke besvare det. Allikevel er det et faktum at en av de dramatiske hendelser i vår nordiske historie skjedde akkurat denne dagen, i året 1718. Det skjedde til alt overmål her i Østfold.

Den 30. november ble den svenske kong Carl XII skutt og drept, og det skjedde rett utenfor Frederiksten festnings murer. Var det en norsk kule som traff ham? Var det et komplott av svenske offiserer som sto bak å drepe sin konge? Skjedde det, som myten tilsa, med en knapp fra kongens egen uniform? Uansett hvem det var som skjøt, hva det var som traff kongen, uansett om vedkommende visste hvem han traff, eller hva utfallet av skudde skulle bli - så ble skuddet skjebnesvangert.

Kongen som i et par tiår hadde kjempet seg gjennom store deler av Nord-Europa, slått både russere og polakker, vunnet fantastiske seire og lidd katastrofale nederlag på slagmarkene på kontinentet, endte sine dager foran en norsk festning i vinterskrud. Det ble også begynnelsen på slutten for en av de lengste og mest alvorlige krigene i Nordens historie, Den store nordiske krig. Skjebnens ironi ville det at svenskekongen, "løven fra Norden" skulle falle her i det høye nord.

En skjebnens ironi var det kanskje også at kongen falt på akkurat denne dagen - årsdagen for sin første store triumf. Den 30. november år 1700 hadde nemlig den unge kong Carl nemlig, på nærmest mirakuløs vis, slått en nær tre ganger større russisk armé foran byen Narva. Det ble begynnelsen på kongens og Sverige atten år med kontinuerlig krigføring. Det medførte enrome lidelser for den svenske befolkningen, og skulle til slutt gjøre ende på tiden hvor Sverige var en europeisk stormakt.




Og litt musikk. Anders von Dübens "Marche pour les Suedois" fra Narvabaletten skrevet til ære for Carl XIIs seier over russerne ved Narva i 1700:


torsdag 29. november 2012

Operaens far

Monteverdi i 1640
(malt av Bernardo Strozzi)
Etter en tids stillhet fra den gamle by, er det passende å trekke frem operaens første virkelige store komponist. I 1643 døde på denne dag  den mann som mer enn noen skapte denne fantastiske kunstarten. Mannen var Claudio Monteverdi.

Det var i 1607 hans første opera, L'Orfeo, ble fremført for hoffet i  Mantua. Monteverdi bygde verket omkring intet mindre enn den klassiske Orfeus-myten. Knapt noen historie passer vel bedre enn historien om ham som overvinner selve dødsriket med sin vakre musikk. Nå var ikke Monteverdis verk det aller første som kan regnes som en opera. Jacopo Peris Euridice ble satt opp i Firenze i 1600,  men Monteverdis opera settes fremdeles opp på operascenene. Og L'Orfeo ble ikke hans eneste opera.

Monteverdi selv ble født i en annen italiensk by, i Cremona, i 1567. Før han ga seg i kast med musikk for teateret, var han en av Italias fremste komponister og gambister. Hans mange madrigaler er noe av det fremste innen den genren.

På tampen av sitt liv skrev han to av sine andre operaer som fremdeles er bevart, og de er utsøkte. Il Ritorno d'Ulisse in Patria ble satt opp i Venezia i 1641. Året før han døde kom hans siste opera, L'Incoronazione di Poppea, et veritabelt mesterverk, og kanskje Monteverdis mest helstøpte opera, og et av de fremste i den tidlige operakanonen.

Fra operaen L'Orfeo (1607):



Den vakre duetten "Pur ti mio" fra L'Incoronazione di Poppea (med Philippe Jaroussky og Nuria Rial):