tag:blogger.com,1999:blog-26551396846675428962024-03-13T20:57:02.985-07:00FraDenGamleByTrond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.comBlogger142125tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-53149435637409543042015-01-01T09:58:00.001-08:002015-01-01T12:47:14.299-08:00Tanker om Fredrikstad for 2015 <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-s0uAv8YyiAE/VKWI2a_PtYI/AAAAAAAAATY/THePyGTyGHY/s1600/Fredrikstad_BridgeacrossGlomma01.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/-s0uAv8YyiAE/VKWI2a_PtYI/AAAAAAAAATY/THePyGTyGHY/s1600/Fredrikstad_BridgeacrossGlomma01.jpg" height="212" width="320" /></a></div>
Nå har det lenge vært stille herfra. Tiden har gått, 2014 er over med alle dets festligheter, gjøremål, feringer og jubiléer. Nå står et nytt år foran oss. I 2015 må man som alltid stille seg noen viktige spørsmål. Hva skal året bringe for min kjære hjemby? Men skal det bare bringe noe - bør man ikke selv være med å forme hvordan 2015 skal bli for byen?<br />
<br />
Nå er jo engang min kjære hjemby et uttalt tema for denne bloggen. Denne byen jeg er så glad i. Den er min fødeby og min hjemby, en historisk og pittoresk by på sine mange måter. Men Fredrikstad er også den moderne byen som vokser, som lever og puster i en moderne verden. Byen som skal begynne sin fremtid i 2015. En by hvor det bor og lever 78.000 mennesker. Forskjellige mennesker, med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger, ulike behov og ønsker. Det er det som gjør et samfunn og en by flott og spennende. Men som også stiller den på mange og store utfordringer.<br />
<br />
For hvordan er denne byen for meg og mine 78.000 medborgere? Da er en brått inne i politikkens liv og vesen. For politikk handler om hvordan vi leder og styrer byen og kommunen på vegne av alle. Og alle har rett til å være med i politikken. Det er demokratiets vesen.<br />
<br />
Jeg føler jeg som engasjert borger i Fredrikstad ikke kan la være å engasjere meg. Jeg elsker denne byen, brenner for den, og vil det beste for mine medborgere. Ja, må jeg bli politisk. For politikk handler om ta valg, prioritere, og å stå for noe. Så er ikke alle enige med meg, og det er lov. Men folk må engasjere seg.<br />
<br />
I 2015 er det valg. Jeg har fått tillit som ordførerkandidat for mitt parti Venstre. Det er en ære, det blir spennende og utfordrende. Men mest av alt handler det jo om et engasjement for Fredrikstad. Jeg mener mye om Fredrikstad, og ønsker å være med å skape en by for fremtiden. Jeg vil gjøre byen til et litt bedre sted for alle oss som bor her - meg inkludert.<br />
<br />
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-pqZvmsiLZcE/VKWKn2jxTVI/AAAAAAAAATk/Zq1PbFtzh28/s1600/640px-Constitution_We_the_People.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-pqZvmsiLZcE/VKWKn2jxTVI/AAAAAAAAATk/Zq1PbFtzh28/s1600/640px-Constitution_We_the_People.jpg" height="145" width="400" /></a>Politikk er spennende, utfordrende, av og til veldig frustrerende - men det er en ombudsrolle som jeg og mange flere med meg har påtatt oss. Politikere er ikke ufeilbarlige. Vi gjør feil. Vi kan ta feil beslutninger. Det kan virke som vi vingler og ombestemmer oss. Selvsagt bør vi gjøre minst mulig av det, men vi er i bunn og grunn vanlige folk som har et engasjement for byen. Det er kjernen i vårt lokaldemokrati at politikken ligger der, åpen for alle. Det bør være en oppgave flere burde påta seg i løpet av sin tid som borger i denne byen. For kommunen - fellesskapet - er deg og meg. Faktisk. Kommunen skal ikke være "de" der nede i rådhuset.<br />
<br />
Problement er at synet på politikk og på kommunen ikke alltid er som idealet. Denne kommunen - fellesskapet - drukner ofte i regler, vanskelige og uendelig lange saksbehandlingsrutiner, skjemaer, prosesser og utredninger, og alt mulig annet "kommunalt byråkrati". Og på toppen av det hele skal politikerne bestemme. Fremmedgjøring for systemet, en nesten total mangel på gjennomsiktighet, mistro, mistenksomhet kan da fort komme snikende. "Kommunen" blir fort til det stedet, der nede på rådhuset, der det er helt umulig å trenge gjennom. Kommunen blir alt som er vanskelig. Kommunen blir det opphøyde, rådhuset et elfenbenstårn hvor politikere og byråkrater sitter og styrer alt, milevis over hodene på vanlige folk i kommunen.<br />
<br />
Jeg tror og håper inderlig ikke at det er sånn. Men oppfatningen av at det er slik det er, tror jeg dessverre mange har. Og en slik oppfatning må jeg og alle mine politikerkollegaer ta innover oss. For selv om vi vil det beste for Fredrikstad og for folk, mister vi mye på veien hvis de samme folkene ikke har tiltro til oss, og til systemet vi bygger samfunnet vårt på. Vi har en jobb med å få politikken og "kommunen" ut av elfenbenstårnet - ut til folk. Vi har også en stor oppgave å gjøre med å få systemet enkelt og oversiktlig, og så gjennomsiktig som mulig. Ting skal gjøres riktig og rettferdig, men så enkelt som mulig allikevel.<br />
<br />
Min rolle som politiker, liksom saksbehandlerens rolle, er å forvalte fellesskapets verdier til det beste for alle oss som bor i byen. Det er et ombud folk har gitt oss. Samtidig gnager det faktum at 1 av 3 faktisk ikke stemmer i valgene. Bunner det i en mistro til systemet? Vi må ikke bli så fremmedgjorte for de samme folkene at "kommunen" ikke oppfattes som det felles beste for alle 78.000 i kommunen vår.<br />
<br />
Det å ta dette på alvor er ett viktig gjørmål i 2015. Ett av mange for å gjøre lokalsamfunnet vårt, byen vår, kommunen vår, til et litt bedre sted.<br />
<br />
<br />
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-80943555794711913422014-08-24T10:46:00.003-07:002014-08-24T10:46:47.141-07:001814 - Washington i brannDet var ikke bare Norge som ble rammet av krigens gru i august 1814. På dagen i dag kom også krigen til den unge amerikanske republikkens nye hovedstad Washington. Den var de gamle britiske koloniherrene som var vendt tilbake.<br />
<br />
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-Sc4qvYENge4/U_ok3Zx5M2I/AAAAAAAAARQ/VVAn9BV22vc/s1600/1024px-US_Capitol_1814c.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-Sc4qvYENge4/U_ok3Zx5M2I/AAAAAAAAARQ/VVAn9BV22vc/s1600/1024px-US_Capitol_1814c.jpg" height="187" width="320" /></a>Krigen mellom USA og Storbritannia hadde brutt ut i 1812, og dreide seg i stor grad om fri handel på havene og et amerikansk ønske om å erobre Kanada, den delen av det gamle koloniimperiet som hadde forblitt på britiske hender. Krigen hadde ikke gått som amerikanerne hadde håpet, og to år med krigshandlinger hadde ikke utrettet mye.<br />
<br />
Krigen hadde stort sett bølget frem og tilbake i grenseområdene mellom USA og Kanada. Misnøyen var stor blant kanadierne over det de så som amerikanske herjinger og ødeleggelse av kanadisk eiendom. Etter at Napoleon var blitt slått tidligere på året, kunne britene vende sin store flåte og sine krigsvante soldater til krigen i Nord-Amerika. Den nyutnevnte admiralen Alexander Cochrane ville føre krigen til hjertet av republikken, til Virginia og den unge hovedstaden Washington. Det skulle lykkes.<br />
<br />
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-BK0t-TlDfZQ/U_ok9P9o0WI/AAAAAAAAARY/ENTfk7xp64E/s1600/1024px-The_President's_House_by_George_Munger%2C_1814-1815_-_Crop.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-BK0t-TlDfZQ/U_ok9P9o0WI/AAAAAAAAARY/ENTfk7xp64E/s1600/1024px-The_President's_House_by_George_Munger%2C_1814-1815_-_Crop.jpg" height="180" width="320" /></a>I august startet felttoget mot Maryland. Den 24. august møtte britene en i antall overlegen amerikansk styrke ved Bladensburg, rett nord for hovedstaden. De krigsvante britiske veteranene slo her de amerikanske forsvarerne, med blant annet bruk av nye congreve-raketter, som britene også hadde benyttet mot København syv år tidligere.<br />
<br />
President Madison og hele regjeringen, som nesten hadde blitt tatt til fange ved Bladensburg, flyktet. Britene kunne uhindret marsjere inn i Washington. Den lille byen hadde ingen strategiske betydning, og var ikke mye til by ennå, men som symbol var den viktig. Britene visste å benytte dette, og sørget for å legge republikkens nye bygninger i aske. 24. august 1814 ble derfor både kongressen, som var langt fra ferdig, og president Madisons "hvite hus" flammenes rov. Flere andre føderale bygninger, lagre og kontorer ble også plyndret av britene.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-26461243416939293632014-05-01T11:43:00.002-07:002014-05-01T11:46:47.673-07:00Katastrofen 1. mai 1764<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:DocumentProperties>
<o:Template>Normal.dotm</o:Template>
<o:Revision>0</o:Revision>
<o:TotalTime>0</o:TotalTime>
<o:Pages>1</o:Pages>
<o:Words>710</o:Words>
<o:Characters>4048</o:Characters>
<o:Company>Storia Formidling</o:Company>
<o:Lines>33</o:Lines>
<o:Paragraphs>8</o:Paragraphs>
<o:CharactersWithSpaces>4971</o:CharactersWithSpaces>
<o:Version>12.0</o:Version>
</o:DocumentProperties>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK"><o:p>Dagen i dag<b> </b>er en merkedag. Det er nemlig 250 år siden brannen i 1764, en ulykke som for siste gang skulle ødelegge hele byen. Det var en katastrofe for menneskene som opplevde den, og en skjellsettende begivenhet som rystet man en innbygger i Danmark-Norge. I løpet av én eneste dag var en hel by blitt til aske. </o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Du skal ikke grave mye i Fredrikstads rike
historie før du støter på en brann. Ja, graver man i grunnen i Gamlebyen,
finnes raskt forkullede rester av de mange brannkatastrofer som har rammet den.
Ildens herjinger har med jevne mellomrom hjemsøkt byen vår, og vi skal ikke
mange tiår tilbake før hele kvartal i sentrum ble lagt i aske. Men disse
brannene var som små gressbranner å regne i forhold til katastrofene som hadde
rammet i tidligere århundrer. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-ub0kiG_NX2I/U2KViazQo_I/AAAAAAAAAPc/Mk-YWb7TPQg/s1600/bombay+fire.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-ub0kiG_NX2I/U2KViazQo_I/AAAAAAAAAPc/Mk-YWb7TPQg/s1600/bombay+fire.jpg" height="216" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kanskje så den brannherjede byen slik utover kvelden<br />
den 1. mai 1764</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Bare et par år gikk fra grunnleggelsen i
1567 før byen brant ned til grunnen. Så fulgte branner med noen tiårs
mellomrom. I tider før brann- og innboforsikring var en bybrann noe av det mest
ødeleggende man kunne bli utsatt for. De best stilte i byen bygde seg solide
kjellere av granitt i håp om å berge noe. Flere kjellere i Gamlebyen har da
også overlevd. Men mange mistet alt.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">En av de verste katastrofer i byens
historie rammet den 1. mai 1764. Det ble den siste totale bybrann. Rapporter
skrevet i etterkant av brannen gir et innblikk i forløpet og det tegnes et
gruvekkende bilde av ulykken som rammet den arme byen og dens borgere. Dette
var også kongens kjøpstad, som tillike var en av hans fremste festninger. Alt
ble lagt i aske, og det var en alvorlig sak. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Utpå ettermiddagen den 1. mai satt enkefru
Meitz i sitt hjem og drakk te med et par bekjente. Fra gården i Voldportgaten
drev hun småhandel, liksom mange i byen. Etter at mannen, skomaker Morten Meitz
døde, var dette hennes levebrød. Lite visste hun at hennes gård denne vårdagen
skulle bli arnested for ett av de dystreste kapitler i Fredrikstads historie. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Enkefru Meitz leide ut et rom. Leieboeren
Jochum Wordemann hadde gått ut i byen, men hadde latt fyre opp i ovnen
tidligere på dagen. Han bedyret senere at flammene var slukket før han forlot
huset, men enkefruen og hennes gjester kunne ved fem-tiden kjenne den
umiskjennelige lukten av røyk. Gjennom de glisne takbordene så de flammer.
Pipeløpet kan ikke ha vært tett. Trolig hadde ilden antent halm og rask som lå
på loftet. Skiltvakten ved vollporten ble varslet. Alarmtrommer og kirkeklokker
lød utover byen. Ilden var løs, og frykten spredte seg like fort som flammene.
Selv om borgere strømmet til med brannbøttene sine, og byens og de militæres
brannsprøyter ble satt inn, fikk man ikke kontroll over flammene. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Bedre ble det ikke da de nådde nabogården.
Av en eller annen årsak lå det lagret krutt på loftet til kjøpmann Grønbechs
enke. Da flammene nådde dit, ble de av den påfølgende eksplosjonen kastet
utover flere av byens nordlige kvartaler. Og selv naturen vendte seg mot byen.
En frisk vind førte ilden hurtig gjennom byen. For hvert nytt kvartal som ble
oppslukt, åpenbarte det seg for alle at dette var en brann intet menneske kunne
stoppe. Man begynte å redde det lille som reddes kunne. Verdisaker ble lagt ned
i murkjellere. Andre stuet eiendeler inn i sjøbodene utenfor muren, som på ulykkelig
vis også skulle bli flammenes rov. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Slik en brann hadde ikke rammet byen på
mange tiår. Tiltak var derimot utført for å bedre brannsikkerheten. Nå bredte
allikevel ildens inferno seg. Hvis folks tanker var at dette var en straff fra
oven, så må de ha blitt ytterligere styrket da selv den gamle, om enn
falleferdige kirken, sent om kvelden ble slukt av flammehavet og de gamle
kirkeklokkene styrtet til grunnen med et uhyggelig brak.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e7/Wilhelm_de_Ulrichsdal.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e7/Wilhelm_de_Ulrichsdal.jpg" height="320" width="249" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
Da det grydde av dag den 2. mai kunne så vel
kommandant Ulrichsdal, borgermester Niemann og byens innbyggere konstatere at
den var borte. Bare noen militære bygninger sto igjen. Om ikke annet hadde
provianthusene og de to kruttårnene blitt spart. Noen murvegger og kjellere sto
også, slik at de best stilte borgerne berget noe. Men tapene var uhyrlige. De
fattigste mistet alt. Selv den rike vinhandler Lorentz Koch måtte konstatere at
verdier til svimlende 20.000 riksdaler var borte. Han mente oppriktig at dette
var Guds straff over byen, og han kom aldri over tapet og døde bare få uker
senere.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">I etterkant av brannen ble det ytret ønsker
både fra militært hold og regjeringskontorene i København om å flytte hele byen
over til vestsiden av Glomma. Men borgerne protesterte. Mange hadde bare tomten
igjen, og ønsket å bebygge den på nytt. Den brannlidte byen hadde rett og slett
ikke råd til å flytte utenfor vollene. Da sentralmakten heller ikke kunne bidra
med stort, gikk det som det alltid før hadde gjort – byen ble gjenoppbygd på
samme sted. Der har den ligget siden.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Tidene som fulgte har sett færre og mindre
branner. Men fremdeles er ilden den største frykt i Gamlebyen. I dag kan og må
vi gjøre alt som står i vår makt for å hindre brann i denne unike bydelen.
Arbeidet er godt i gang, men det kreves at vi alle tar vår del av byrden – både
borgere, kommune og næringsliv. Klarer vi det, forblir brannkatastrofen 1. mai
1764 den siste gang hele Gamlebyen har brent ned til grunnen.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">(Artikkelen er tidligere trykket i Fredriksstad Blad)</span></div>
<!--EndFragment-->Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-14033159706710505822014-04-12T12:58:00.002-07:002014-04-12T12:58:34.379-07:00Politikkens gleder<a href="http://4.bp.blogspot.com/-ZhrKUDalGd8/U0mYOzXD7eI/AAAAAAAAAPE/rj0Pp4tX8t0/s1600/IMG_0254.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/-ZhrKUDalGd8/U0mYOzXD7eI/AAAAAAAAAPE/rj0Pp4tX8t0/s1600/IMG_0254.jpg" height="240" width="320" /></a>Denne uken ble jeg litt stolt, og jeg ble litt glad og forhåpningsfull på min kjære hjemby Fredrikstads og på politikkens vegne. Bakgrunnen for det er en debatt om gamle hus, bygningsmiljøer og en byantikvar.<br />
<br />
Debatten om bygningsvern har gått heftig i Fredrikstad noen år. I en tid har det blitt diskutert og debattert om ikke Fredrikstad, som en by med store og viktige kulturhistoriske verdier, burde ha sin egen byantikvar. En ansvarlig for nettopp byens kultur- og bygningshistoriske arv.<br />
<br />
Selv har jeg argumentert for det ved flere anledninger, fordi jeg mener det ville være en stor berikelse for byen. Kunnskap om, og forvaltning av Fredrikstad historie, kultur- og bygnignsarv er en viktig ressurs for byen vår. En byantikvar kan spille en særskilt rolle også i formidlingen av bygningsarven, ikke minst til byens mange tusen eiere av eldre hus. De er de viktigste forvalterne av bygningsarven, og da er det å skape interesse og kunnskap hos dem. Her kan byantikvaren spille en uvurderlig rolle.<br />
<br />
Men hvorfor gleder jeg meg så over politikken? Jo, torsdag denne uken skulle nemlig Fredrikstads fremste forsamling, bystyret, behandle en sak om å søke midler som Riksantikvaren har utlyst til opprettelse av en byantikvarstilling i noen utvalgte norske byer. Frykten var stor for at dette skulle føre til politisk drakamp. Men etter å sittet og ventet og overhørt debatten og voteringen fra bystyrets galleri denne kvelden, endte jeg opp som en glad og stolt Fredrikstad-borger.<br />
<br />
For det haglet med lovord. Viktigheten av god og riktig bevaring ble trukket frem. Det ble ytret at Riksantikvarens utlysning hadde gitt Fredrikstad store muligheter, og at en byantikvar måtte en by som Fredrikstad få - en by med så mange og viktige kulturminner. Selvsagt var det også noen bekymrede ord om finansiering og økonomiske aspekter ved byantikvarstillingen, og at en byantikvar kan bli enda et byråkratisk ledd som vil stikke kjeppene i hjulene for utvikling av byen. Det siste tror jeg derimot blir tvert imot, når kulturminneaspektet for alvor kommer tidlig inn i prosessene. Og dette skygget ikke for representantenes positivitet.<br />
<br />
Som den bypatrioten jeg er, med en hyppig uttalt kjærlighet for Fredrikstad, var det med stolthet og glede jeg denne torsdagskvelden gikk hjem fra bystyresalens galleri. For det er vel dette lokalpolitikk i bunn og grunn dreier seg om, å arbeide for det beste for byen vår. Jeg er overbevist om alle som satt i bystyresalen denne kvelden hadde byens beste i tankene i alle sakene som ble debattert og votert over, selv om utfallet av dem ofte spriket. Da man skulle stemme over byantikvaren og byens kulturarv, da stemte derimot alle likt.Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-21973198974549281152014-01-18T13:23:00.001-08:002014-01-18T13:41:36.290-08:00Vestalinnen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f3/Caroline_Branchu.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f3/Caroline_Branchu.jpg" height="320" width="211" /></a></div>
I det gamle Roma var vestalinnene, gudinnen Vestas prestinner, noen av de mest resprekterte. Deres religiøse funksjon var fundamental i den romerske religionen, og det var deres oppgave å vokte den evige ilden i Vestatempelet på Forum Romanum.<br />
<br />
Gaspare Spontinis opera "La Vestale", som så scenelysene for første gang i Paris i 1807, er nok ikke lenger noen ledestjerne på operahimmelen. Men engang var den det. Med selveste keiserinne Joséphine som pådriver og beundrer, ble operaen raskt umåtelig populær i napoleonstidens Paris etter premieren. Musikklivet i Paris blomstret, og Spontini var for en periode den ledende operakomponisten. I flere år kom han til å skrive operaer som var ønsket av regimet, slik andre i samtiden også gjorde.<br />
<br />
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7f/Franz_Kr%C3%BCger_Gaspare_Spontini.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7f/Franz_Kr%C3%BCger_Gaspare_Spontini.jpg" height="200" width="154" /></a>Librettoen var skrevet av Victor-Joseph Étienne de Jouy, som Spontini også kom til å samarbeide med i andre operaer, blant annet <i>Fernand Cortez </i>i 1809. Den musikalske stilen lente seg tungt mot Glucks enkle, dramatiske <i>tragédie lyrique</i>-stil.<br />
<br />
Og dramatisk musikk kunne behøves. I beste operastil spinner handlingen rundt vestalinnenes kysthetsløfte, kjærlighet mellom en general og en vestalinne, den evige flamme som slukner, og den dødsdommen som ventet vestalinner som brøt sitt alvorlige løfte, og som dessuten ikke klare å vokte flammen. Unge Julia dømmes til døden, general Licinius er knust - men som seg hør og bør i en opera, gudene trer inn på scenen, med torden og lyn. Kjærligheten er sterkere enn alt, noe gudene ser, og med hjelp av et lyn tennes igjen flammen. Julia løses fra dødsdommen, og får sin Licinius. Enkelt og dramatisk. Slik er opera.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/8tE00hKRGGQ?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-11386653489611216902014-01-04T06:11:00.000-08:002014-01-05T13:39:56.438-08:00Musikk ved nasjonens skapelse<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f5/Prins_Christian_Frederik.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f5/Prins_Christian_Frederik.jpg" width="261" /></a></div>
<span style="font-family: Helvetica Neue, Arial, Helvetica, sans-serif;">Hva
er lyden av 1814? I dette grunnlovsjubileets år bør man også
stille seg det spørsmålet. Nå var det selvsagt mye lyd i 1814 som
i alle andre år. Under riksforsamlingen på Eidsvoll var det
garantert masse lyd. Krangel, patriotiske utbrudd, utskjelling og
dannende diskusjoner. På sommeren brøt det ut krig. Det betød
masse lyd. Men hva er det da jeg mener med spørsmålet?</span><br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Helvetica Neue, Arial, Helvetica, sans-serif;"><br />
</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Helvetica Neue, Arial, Helvetica, sans-serif;">Tankene
mine går nemlig til <a href="http://www.youscribe.com/catalogue/partitions-et-tablatures/art-musique-et-cinema/partitions-de-musique-classique/partition-complete-skabningens-halleluja-the-hallelujah-of-creation-1353222">et helt spesielt musikkverk</a>. For noen år siden ble jeg nemlig oppmerksom på musikken som ble
fremført under den store feiringen i Vor Frelsers Kirke,
Christianias domkirke, den dagen Christian Frederik vendte i triumf
tilbake fra Eidsvoll til sin nye hovedstad. Den nyutropte kongen
gjorde sitt inntog i byen den 22. mai, neppe tilfeldig valgt, ett år
etter ankomsten i 1813. Borgernes mottagelse, og festlighetene i
etterkant er godt beskrevet. Kongens hjemkomst gjorde selvsagt et
uutslettelig inntrykk på byens befolkning, og ikke minst de som fikk
være med om den store festgudstjenesten i domkirken. Den må ha vært
svulstig, med store patriotiske og nasjonale undertoner, selv om
biskop Bechs preken skal ha vært både lang og søvndyssende.</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-4hWnY9UQjvQ/UsgAwaakb_I/AAAAAAAAANo/tVtDaIPpp2E/s1600/skabningen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><span style="color: black; font-family: Helvetica Neue, Arial, Helvetica, sans-serif;"><img border="0" height="230" src="http://3.bp.blogspot.com/-4hWnY9UQjvQ/UsgAwaakb_I/AAAAAAAAANo/tVtDaIPpp2E/s320/skabningen.jpg" width="320" /></span></a><span style="font-family: Helvetica Neue, Arial, Helvetica, sans-serif;">En festgudstjeneste, en messe til det nye Norges ære, og en takksigelse
til Gud. Det var det den var, og den måtte akkopagneres med
musikk. Hva ble fremført? Et oratorium. Friedrich Ludwig
Aemilius Kunzens storslåtte <a href="http://www.youscribe.com/catalogue/partitions-et-tablatures/art-musique-et-cinema/partitions-de-musique-classique/partition-complete-skabningens-halleluja-the-hallelujah-of-creation-1353222">"Skabningens Halleluja"</a>,
med tekst av den store danske poeten Jens Baggesen. Det var en
hyllest, et halleluja til den nye nasjonen. </span><span style="font-family: 'Helvetica Neue', Arial, Helvetica, sans-serif;"> </span><br />
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a1/Kunzen.gif" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><span style="color: black; font-family: Helvetica Neue, Arial, Helvetica, sans-serif;"></span></a></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Helvetica Neue, Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a1/Kunzen.gif" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a1/Kunzen.gif" width="135" /></a><span style="font-family: Helvetica Neue, Arial, Helvetica, sans-serif;">Oratoriet
var blitt uroppført i København i 1797, ble raskt populært og
spredte seg til mange deler av det danske imperiet. Så også til
Christiania. Her hadde det blitt fremført flere ganger, og var
således kjent både for byen menighet, biskopen og domkirkens øvrige
geistlighet som skulle planlegge festgudstjenesten for kongen,
grunnloven og nasjonen. </span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: 'Helvetica Neue', Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: 'Helvetica Neue', Arial, Helvetica, sans-serif;">Verket
er jo storslått og vakkert, men kanskje lå det også en dypere
symolikk i det? Kan det være at valget av nettopp "Skabningens Halleluja" skulle henvise på det nye Norge? Denne
festgudstjenesten i domkirken var jo også najonenes hyllest til den
nye kongen, til konstitusjonen, og det nye selvstendige Norge. Så
ble da kanskje valget av Kunzen og Baggesens vakre oratoium et
hallejula, en hyllest for det nye Norges "skabning"?</span><br />
<span style="font-family: 'Helvetica Neue', Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Helvetica Neue, Arial, Helvetica, sans-serif;">Klikk deg inn på Spotify og lytt til det mektige verket (i tysk versjon):</span><br />
<a href="spotify:track:0R8BNOWmTu60KA64xJM3DS">Various Artists – Das Halleluja der Schopfung (The Hallelujah of Creation): Brich, natur, in Loblied aus (Chorus, Soli)</a><br />
<br />
<br /></div>
Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-80861107240544715992013-12-10T07:07:00.000-08:002013-12-10T07:07:01.100-08:00Sehested 1813<div style="clear: both; text-align: left;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-2WQhOfGYYvY/UqctXkK1AwI/AAAAAAAAANA/CAdp2HoC-yE/s1600/SEHEST%257E1.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="228" src="http://1.bp.blogspot.com/-2WQhOfGYYvY/UqctXkK1AwI/AAAAAAAAANA/CAdp2HoC-yE/s320/SEHEST%257E1.JPG" width="320" /></a>Vi nærmer oss nasjonens 200-årsjubileum. 1814. Året for grunnloven. Året for friheten. Året for demokratiet. Året for krigen. Året for unionen. Et mirakelår som 1814 kom derimot ikke ut av intet. Dette er et tema jeg allerede flere ganger har omtalt i denne bloggen, og et <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2011/02/slaget-ved-eylau-og-norges-frihet.html">gjennomgangstema for omtalene har vært krig</a>. 1814 kom ut av napoleonskrigenes malstrøm. På dagen i dag, for 200 år siden, sto den siste trefningen i det felttoget som var den direkte foranledning for 1814. Det vil si, Norges skjebne som ble rullet ut i 1814. Den 10. desember 1813 sto slaget ved Sehested.</div>
<br />
Ved den lille landsbyen Sehested, noen kilometer øst for den viktige festningsbyen Rendsburg i Holstein, støtte det danske auxilliærkorpset sammen med Carl Johans tropper, ledet av den tysk-russiske general Ludwig von Wallmoden. Mye kunne blitt avgjort ved Sehested. Det utartet seg derimot til et kaotisk slag, som fra dansk side ble ført for raskest mulig å komme seg i sikkerhet bak Rendsburgs voller, og for å unngå omringing og det totale nederlag. For general Wallmoden kunne Sehested blitt en gyllen mulighet til å slå ut hele den danske sørarmeen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/01/Prinds_Frederik_af_Hessen.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a><br /></div>
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/01/Prinds_Frederik_af_Hessen.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/01/Prinds_Frederik_af_Hessen.png" width="230" /></a>Ledet av kong Frederik VIs svoger, Frederik av Hessen, hadde det danske korpset med hell krysset elven Eider, med russere, tyskere og svensker hakk i hæl. Wallmoden la an på å omringe danskene, og tidlig om morgenen den 10. desember ga Frederik av Hessen ordre til angrep. Danskene formelig stormet gjennom fiendens linjer. I et forrykende slag slo de seg gjennom, og i løpet av dagen i sikkerhet i Rendsburg. Wallmoden virket som fullstendig forvirret av det som hadde hendt.<br />
<br />
Slaget endte med danske seier. Krigen endte derimot i stillstand. Carl Johan og Frederik, godkjent av kong Frederik som da holdt til ved Middelfart på Fyn, inngikk våpenhvile. Den danske hæren var reddet, men i forhandlingene som ble innledet i Kiel måtte de danske forhandlerne se seg diktert av Carl Johan, med Europas allierte makter i ryggen. Den 14. januar 1814 var nederlaget et faktum. Kong Frederik VI måtte avstå sitt norske kongerike, et rike som hadde vært forbundet med Danmark siden 1380. Det må ha vært hans mørkeste dag.<br />
<br />
For Norge var det begynnelsen på mirakelet, på det som skulle lede til riksforsamlingen på Eidsvoll, til grunnloven, friheten, folkestyret - og krigen og union med Sverige - alt i løpet av ett hektisk år, 1814.Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-90417722341954386002013-12-03T13:14:00.000-08:002013-12-03T13:23:15.902-08:00Mr Billings og julenAdventstiden er en tid for tradisjoner. Derfor tillater jeg meg å hente frem et gammelt innlegg om julemusikk; om gammel amerikansk julemusikk. For meg har nemlig musikken til den amerikanske 1700-tallskomponisten William Billings, og særlig den vakre hymnen "Shiloh", blitt en tradisjon, noe jeg henter frem og lytter til, hver adventstid.<br />
<br />
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/93/1781_PsalmSingersAmusement_byWilliamBillings_Boston.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="196" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/93/1781_PsalmSingersAmusement_byWilliamBillings_Boston.jpg" width="320" /></a>Jeg har ved flere anledninger i denne bloggen nevnt en merkverdig fascinasjon som jeg har for det glemte og ukjente. Særlig gjelder dette innenfor musikken. Av den grunn var det jeg for noen år siden over et par interessante innspillinger av julemusikk - amerikansk julemusikk. Og her var det ikke snakk om <i>White Christmas</i> eller <i>Jingle Bells</i>. Nei, dette var musikk skrevet for julen, men med den bibelske julefortelling og 1700-tallets amerikanske korsang som bakgrunn. Dette var musikk fra kolonitidens Amerika, og den var meget vakker og satt iallfall meg i julestemning. Det gjør den den dag i dag.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Det var nemlig sterke musikktradisjoner innenfor mange av de religiøse gruppene som på 1600- og 1700-tallet etablerte seg i de nye koloniene i Nord-Amerika. Salmesang og hymner var viktige musikalske uttrykk for den nyinnflyttede amerikanske befolkningen, preget som mange av dem var av det religiøse liv. Tyske herrnhutere som unitarer, liksom andre dissentergrupper fra Europa hadde med seg sine rike sang- og musikktradisjoner. At det også ble komponert musikk med julen som tema, var jo helt naturlig.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/dfYuhmQTVRg?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe><br />
<br />
En av kolonitidens siste, og samtidig en av dens største musikalske navn, var William Billings (1746-1800). Han var født i Boston og sin musikalske oppdragelse sto han selv for. Allikevel må samtidens musikktradisjoner, både i hjembyen Boston, som i andre deler av koloniene, ha påvirket ham sterkt. Hans komposisjoner er da også i stor grad koralmusikk, salmer og hymner, og som regel skrevet for fire stemmer. Den religiøse korsangen sto sterkt i amerikansk musikkliv på 1700-tallet. Men Billings skrev også tekster til mange av sine hymner, og allerede i samtiden ble flere samlinger av hans kompisjoner utgitt. Blant dem var <i>The New-England Psalm-Singer</i> fra 1770, <i>The Psalm Singers Amusement </i>(1781) og<i> The Continental Harmonie</i> (1794), og de ble raskt spredd og rask populære i koloniene. Hans hymne <i>Chester</i> ble sågar en av de mer populære, patriotiske sanger i revolusjonstidens Amerika på 1770-tallet.<br />
<br />
Sett deg godt til rette. La tankene flyte hen til fordums tiders Amerika, til en jul i Boston eller New England på slutten av 1700-tallet. Jeg håper du kommer i julestemning med William Billings vakre hymne "Shiloh" eller "The Shepherd's Carol". Det gjør iallfall jeg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/IaawHFeGBVw?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-11784213130572385632013-11-17T12:37:00.002-08:002013-11-17T12:55:21.246-08:00Østfoldidentitet - noe som river i innvollene?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a2/%C3%98stfold_v%C3%A5pen.svg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a2/%C3%98stfold_v%C3%A5pen.svg" /></a></div>
Er det noe som kan tenne og opprøre østfoldinger, så er det når lokaliseringsdebatter med ujevne mellomrom dukker opp. Nå har det skjedd igjen, og sannelig har det ikke blitt debatt. Skal en ny scene ligger her eller der? Skal toget skal gå gjennom vår by, eller den andre byen? For er ikke egentlig kommunen vår den viktigste i fylket? Eller bryr vi oss egentlig om fylket vårt i det hele tatt? Finnes hun eller han - østfoldingen? Har det noensinne eksistert en Østfold-identitet? Og trenger vi egentlig det?<br />
<br />
Østfold er kanskje et lite, men akk så fragmentert fylke. Selv om den geografiske avstanden fra Rømskog og Trøgstad til Halden, Hvaler eller Fredrikstad ikke er avskrekkende i norsk målestokk, er den mentale avstanden tidvis uoverstigelig. Jeg har tidligere i denne bloggen gikk uttrykk for en <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2012/01/stfold-kjrligheten-til-et-fylke.html">stor kjærlighet til dette utskjelte fylket</a>. Men selv jeg har ikke engang vært i Rømskog. Joda, jeg skulle gjerne ha vært der, men så har det aldri blitt sånn. Jeg reiser jo egentlig ikke så ofte til de indre delene av fylket mitt, og det aner meg at de der inne ikke reiser så ofte til Fredrikstad heller. Og slik har det vel vært lenge, ikke bare for meg.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fa/Frederickshald_(JW_Edy_plate_73).jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="208" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fa/Frederickshald_(JW_Edy_plate_73).jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: xx-small;">William Edy: Fredrikshald c 1800</span></td></tr>
</tbody></table>
Østfold er ikke engang hundre år. Iallfall navnet. Før det het det Smålenene, og hadde oppstått av 1600-tallets små adelsstyrte len. Og i hundrevis av år var dette et svært oppdelt områder. Byene var en ting, og bygdene noe annet. Selv om amtstinget oppsto som kommunene i 1830-årene, var det ikke før på 1960-tallet at byene kom med i det som da het fylkeskommunen. Det var en tilknytning til fylket før det, men det er en kjensgjerning at byene våre har hatt, og har, en svært sterk identitet i seg selv. Handelen fra kystbyene gikk utover, til verden der ute, og de var enheter sterke nok i seg selv. Iallfall med tanke på identiteten. Bygdene fikk derfor også en sterk identitet i seg selv.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/06/R%C3%B8denes_2006.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/06/R%C3%B8denes_2006.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: xx-small;">Rødenessjøen i Marker</span></td></tr>
</tbody></table>
Men også geografien splitter Østfold. Vår store arkeolog og formidler, som virkelig elsket Østfold og fylkets historie, Erling Johansen, pekte så tydelig på det. Raet, den enorme moreneryggen fra siste istid, skjærer gjennom Østfold og deler fylket i to: fra Rygge via Råde, mot Sarpsborg og Rokke, og videre mot Tistedalen og Sverige. Sør for raet ligger de gamle byene og åpne landbruksdistriktene, i nord ligger skogene og innlandsbygdene. Det er ikke noe galt i det. Men det former ennå Østfold, kanskje mer enn vi tror. For selv om veier og moderne transport har krympet avstandene og tiden det tar å reise fra den ene enden til den andre, så er det mentale avstanden ennå stor, kanskje uoverstigelig?<br />
<br />
Men er det så farlig da? Trenger vi ha en sterk Østfold-identitet? Er den ikke kunstig i utgangspunktet? Jeg elsker Østfold. Historien, landskapet, menneskene, byene, bygdene. Men om jeg besitter en sterk Østfold-identitet, nei det er ikke sikker på. River denne østfoldingen meg i dypet av mine innvoller? Nei, det kan jeg vel ikke med hånden på hjertet si. Men jeg er ikke uberørt av Østfold-identiteten, det er bare det at den skal konkurrere med mange andre. Jeg er nordmann. Jeg føler meg som europeer, og jeg er ikke minst Fredrikstad-borger, ja til og med fra en spesifik del av Fredrikstad. Slik er det bare, og slik er jeg overbevist at det er for de aller, aller fleste østfoldinger også. Eller rakkstinger, sarpinger, skjebringer og alle andre.<br />
<br />
Men er det skadelig? Vel, det er nok upraktisk når bevilgninger skal gjøres. Det hadde vært lettere om alle i fylket da var enig, men jeg tror ikke en østfoldindentitet noensinne kan skapes ved et fylkeskommunalt vedtak. På tross av det vil jeg fortsette å elske dette fylket, med alt hva det har vært og alt det har å by på.Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-91737377690593587172013-11-03T10:19:00.001-08:002013-11-03T10:22:00.560-08:00Om byfogder, generaler og malere <table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/67/Andreas_Michael_Heiberg.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/67/Andreas_Michael_Heiberg.jpg" width="256" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-small;">Ballings maleri av Heiberg fra 1899</span></td></tr>
</tbody></table>
Noen ganger blir en ganske så overrasket over eiendommelige sammenhenger og sammentreff i historien. For tiden er jeg svært opptatt av hendelsene i Norge for to hundre år siden. Ja, nettopp, tiden rundt 1814. Som en uttalt bypatriot, er det heller ikke til å komme bort fra at byens egen eidsvollsmann, byfogd Andreas Michael Heiberg er i tankene. Mangt kan sies om den salige byfogden, men det skal jeg ikke gjøre her nå.<br />
<br />
Det har mer med et bilde av ham å gjøre. Det finnes nemlig et portrett av ham, som i dag henger på Eidsvoll. Det gjør forsåvidt portretter av de fleste av representantene som dengang i 1814 utarbeidet grunnloven vår. Mange av dem er senere kopier av malerier, eller basert på ulike miniatyrportretter eller annet man hadde fra 1814. Så også med Heiberg.<br />
<br />
For maleriet av Fredrikstads byfogd, altså "min" mann på Eidsvoll, ble utført i 1899. Det skal visstnok være basert på en miniatyr fra 1810. Men hvem var maleren i 1899? Jo, ingen hvemsomhelst. Det var en maler ved navn Ole Peter Hansen Balling. Han var født i Christiania i 1823, elev av Ferdinand Gjøs, frivillig i den dansk-tyske krig i 1848, og emigrant til USA i 1856. Her ble han etterhvert en berømt maler. Men også offiser. Han deltok nemlig i borgerkrigen for sin nye hjemstat New York, og ble regimentssjef for det 145. New York-regimentet. Men en skade i 1863 gjorde at han ble hjemsendt fra krigen, og kunne gjenoppta sin kunstnergjerning.<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/42/Grant_and_His_Generals.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="240" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/42/Grant_and_His_Generals.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: xx-small;">General Ulysses S. Grant og hans generaler, malt av Balling</span></td></tr>
</tbody></table>
Og Balling ble en av krigstidens store malere. Balling står bak flere virkelig store og berømte malerier av generaler og selveste president Lincoln. Det store maleriet av general Grant og hans ledende generaler er det nemlig også Balling som står bak.<br />
<br />
Så tilfeldighetene ville det altså at Balling skulle ha en hånd med i spillet i to av mine store historiske interesser. Artig.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-83545543614005300952013-10-29T14:13:00.002-07:002013-10-29T14:13:48.149-07:00Mille e tre<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f0/Luigi_Bassi480.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f0/Luigi_Bassi480.jpg" width="170" /></a>"Ma in Ispagna son già mille e tre", synger tjeneren Leporello om sin herre i operaen <i>Don Giovanni</i>. Det han synger om er herrens tusen og tre erobringer i Spania, kvinnelige erobringer.<br />
<br />
Den 29. oktober 1787 hadde en av operalitteraturens største verk premiére på det grevelige Nostitsches Nationaltheater i den tsjekkiske hovedstaden Praha, dengang en del av det østerrikske keiserriket. Wolfgang Amadeus Mozarts <i>Il Dissoluto Punito ossia il Don Giovanni</i> er<i> </i>historien om den libertinske adelsmannen som la ned kvinner over hele Europa, og stadig jager etter nytelse og glede. Og om hans tjener Leporello, han med katalogen over alle erobringene.<br />
<br />
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/5/50/Don_Giovanni_Playbill_Vienna_Premiere_1788.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/5/50/Don_Giovanni_Playbill_Vienna_Premiere_1788.jpg" width="320" /></a>Mozart selv hadde ikke partituret klart før dagen før premiéren. Librettisten Da Ponte hadde reist til Wien for å fullføre et annet oppdrag der. På tross av det, ble det et mesterverk, og mottagelsen i Praha var overveldende. Mozart hadde ofte større suksess der enn i Wien.<br />
<br />
Da <i>Don Giovanni </i>ble satt opp der, i mai 1788, ble den godt mottatt, men ingen stor suksess som i Praha. Det var på tross at Mozart hadde skrevet to skreddersydde nye arier og en duett til ensembelet, og den var blitt ønsket satt opp av keiseren selv. Det wienerske publikum ønsket ofte noe lettere å forlyste seg med.<br />
<br />
Sluttscenen fra filmen <i>Amadeus, </i>kanskje den mest dramatiske gjengivelse av operaen?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/R0Iv28yYMCc?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
Og duetten "Per queste tue manine" som Mozart skrev til oppsetningen i Wien i 1788:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/lCb7eq3I98o?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-71868911480743652552013-10-20T12:14:00.001-07:002013-10-20T12:42:40.343-07:00Völkerschlacht<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3d/MoshkovVI_SrazhLeypcigomGRM.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="166" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3d/MoshkovVI_SrazhLeypcigomGRM.jpg" width="320" /></a>Av store vendepunkter i historien, er det enorme Folkeslaget ved Leipzig ett av de desidert største. Mellom den 16. til den 19. oktober 1813 braket over en halv million mann sammen i det største og mest forrykende slaget under napoleonskrigene. Slaget ved Leipzig ble også det endelige vendepunktet, Napoleons de facto nederlag. Ja, vi kan vel si at det var her - utenfor Leipzig - den franske keiseren møtte sitt Waterloo.<br />
<br />
Napoleons fall begynte etter det mislykkede inntoget i Russland året i forveien. Den uovervinnelige franske arméen gikk nærmest tapt, og det var bare gjennom de største kraftanstrengelser at han klarte å holde krigen gående. Gjennom store utskrivninger i Frankrike og i de allierte statene, klarte han ennå å holde flere hundre tusen mann i felten. Men den skjøre alliansen Napoleons hadde bygget opp gjennom sine strålende felttog i de foregående årene, smuldret med ett opp. Østerrikere, svensker, russere og preussere benyttet muligheten til å komme seg ut av den franske keiserens klamme grep, og nå skulle Napoleon endelig knuses.<br />
<br />
Gjennom sommeren 1813 så det lovende ut for Napoleon. Flere mindre seire ga håp, og han hadde grepet offensiven. Men rett før slaget ved Leipzig hadde han ikke klart å gjenerobre Berlin, og flere mindre tap lovet ikke godt. De allierte feltherrene hadde lagt en storslagen plan for å knuse ham. I begynnelsen av oktober nærmet fire allierte arméer seg de franske troppene som han hadde samlet rundt Leipzig.<br />
<br />
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ac/Napoleon.Leipzig.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ac/Napoleon.Leipzig.jpg" width="320" /></a>Den 16. oktober begynte slaget, som bølget frem og tilbake. Franskmennene kjempet hardt, men klarte ikke å bryte gjennom de overlegne allierte strykene. Stadig flere ankom, og den under kampene den 17. ble det klart at Napoleon holdt på å bli omringet. Under den endelige stormen den 18., som også bragte slaget inn i byen Leipzig, ble det klart at Napoleon kom til å lide sitt største og mest katastrofale nederlag noensinne. Slaget utviklet seg også til et blodbad. Det var med nød neppe at en del av den slagne Grande Armée klarte å unslippe og komme seg i sikkerhet. Napoleon klarte også å komme seg unna, og de siste kampene ebbet ut den 19. oktober. Da man skulle gjøre opp status, var kanskje så mye som 100.000 mann drept, skadet eller savnet.<br />
<br />
Ikke bare hadde Napleon tapt, men resultatet ble at han måtte trekke seg tilbake over Rhinen, og tilbake til det franske kjerneland. Alle tyske allierte gikk over til fienden, og nå var det bare forsvaret av Frankrike igjen. Det franske keiserrikets dager gikk mot slutten.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0c/Leipzig_am_19._Oktober_1813_001.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="194" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0c/Leipzig_am_19._Oktober_1813_001.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Slaget ved Leipzig var også en triumf for den svenske kronprins Carl Johan, som med sine svenske tropper ikke hadde hatt noen fremtredende rolle i slaget. Men seieren over Napoleon frigjorde ham for en stund, en mulighet han benyttet til å knuse en av Napoleons siste allierte, Danmark-Norge og kong Frederik VI. Innen desember 1813 var danskene i praksis slått, og i avtalen som ble inngått i Kiel den 14. januar 1814 ble kongeriket Norge avstått fra danskekongen, og 434 års union mellom Danmark og Norge var over. Slaget ved Leipzig for to hundre år siden muliggjorde nettopp det.<br />
<br />
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-69676582143046754832013-09-28T09:38:00.000-07:002013-09-29T11:26:06.146-07:00Mayr, Mozart og "Bel canto"<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/57/Johann_Simon_Mayr.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/57/Johann_Simon_Mayr.jpg" width="215" /></a></div>
I år er det 250 år siden en av den italienske operaens mest betydningsfulle komponister under det tidlige 1800-tallet ble født. Han var dog ikke italiener, og har som så mange andre av dem jeg trekker frem her i bloggen, et navn realtivt godt skjult i obskuritetens gjemmer i dag. Men i samtiden strålte hans operaer på Italias scener.<br />
<br />
Johann Simon Mayr, eller Giovanni Simone Mayr som hans navn ble omskrevet i italiensk språkdrakt, ble født helt nord i Bayern. Som så mange av sine samtidige komponistkollegaer, kom han fra en musikalsk familie, med en far som var organist. Mayr kan derimot ikke sies å ha vært et vidunerbarn som sin samtidige Mozart. Han var vel snarere en dyktig musikalsk håndverker. Flere av verkene hans er dog dypt inspirert av <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2011/01/idomeneo-og-et-yeblikk-i-musikken.html">Mozart</a>. Flere passasjer i verkene er som kopier å regne, "lånt" fra hans østerrikske kollega. <br />
<br />
Mens Mozart kun skrev et fåtall operaer, alle mesterverk, var det nettopp som operakomponist og lærer Mayr skulle gjøre sin karriére. Han skrev musikk for teateret på løpende bånd. Over seksti operaer, og en svært lang rekke oratorier og kirkemusikalske verk, har vi bevart fra hans hånd.<br />
<br />
Veien til karriéren ledet ham naturligvis til Italia. Som så mange i samme situasjon var det i operaens store hjemland, Italia, man skapte seg et navn. Hans første store suksess var operaen <i>Saffo</i> som ble oppført på scenen i Venezia i 1794. Så kom det nye verker de neste tretti årene. En av de få som til en viss grad overlevde på scenen, var den dramatiske <i>Medea in Corinto</i> som ble oppført på San Carlo-teateret i Napoli i 1813.<br />
<br />
Mayr skulle bli en av de mest betydningsfulle og populære operakomponistene i de første tiårene av 1800-tallet. Bekjentskapet til en mann som <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2012/07/piccinni.html">Niccolò Piccinni</a>, en av 1700-tallets store komponister av den "lette" operagenren, var nok ikke uten betydning. Foruten Mozart, kan vi høre mye av Piccinnis florlette og harmoniske musikkstil. Mayr står også som en av de viktige overgangsfigurene fra 1700-tallet til 1800-tallets "bel canto"-stil i hundreårets første halvdel. Den ble raskt populær, med sine mange bravurarier, romantiske temaer, og pompøse finalenumre. Mayr var en spesialist. Det er da ikke å undres over at en av stilens virkelig store mestre, Gaetano Donizetti, var en av Mayrs elever.<br />
<br />
Gledelig er det også at Mayr mange vakre verk synes å ha fått en renessanse. De siste årene har en lang rekke utgivelser kommet, både av operaer og oratorier - til stor glede for spesielt interesserte som meg selv.<br />
<br />
Hør bare disse vakre partiene fra operaen <i>Medea in Corinto.</i><br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/iryUPhaKXyA?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/tx-jjV44kGU?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: right;">
</div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-14899585529535798412013-09-12T14:09:00.003-07:002013-09-12T14:24:46.034-07:00Tre kraner til besvær<a href="http://3.bp.blogspot.com/-48TqIzRHhgA/UjIrE3YnWkI/AAAAAAAAALQ/lVwd6GUZNRM/s1600/IMG_3063.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://3.bp.blogspot.com/-48TqIzRHhgA/UjIrE3YnWkI/AAAAAAAAALQ/lVwd6GUZNRM/s320/IMG_3063.jpg" width="294" /></a>Tre kraner kan bli et stridstema i Fredrikstad i tiden fremover. Jeg våger å si at tre kraner BØR bli et stridstema i Fredrikstad. For dette er ikke noen hvilke som helst kraner. Vi snakker om monumenter, ikoner i byen vår - som byen står i fare for å miste. Her om dagen kunne vi lese om<a href="http://www.f-b.no/nyheter/fikk-rett-pa-overtid-1.8062075"> saken i Fredriksstad Blad</a>.<br />
<br />
Ved det for lengst nedlagte Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) står flere store kraner igjen fra driften. Noen skal ennå være i bruk, men de fleste er det ikke lenger bruk for. Skipsbyggingens dager er forbi. Men eieren av denne delen av det enorme verftsområdet, Jotne, ønsker å utvikle eiendommen sin. Da vil de kvitte seg med de gamle kranene, som naturlig nok ikke har noen praktisk nytte hvis området skal bli til boliger og kontorlandskap.<br />
<br />
Men praktisk nytte er ikke alt i en by. Parker, statuer, gamle hus, voller og murer i en gammel by - det er ikke praktisk. At kranene har en historisk verdi har både fylkeskonservator og kommune gått med på, og ønsket har vært å verne tre av de gamle kranene. Tre kraner som står tett sammen, nærmest som et monument, et minnesmerke over FMVs enorme betydning for Fredrikstad. Men utbygger vil rive dem, og ikke følge kommunens og fylkeskommunens pålegg om vern og vedlikehold. Det har man nå fått sivilombudsmannens velsignelse til. Jeg håper ikke striden er over.<br />
<br />
Men hvorfor er det viktig å bevare noen store gamle kraner, som vitterlig ikke er nødvendige lenger? Kranenes verdi ligger ikke i den praktiske nytten, men i kulturen. Vedlikeholdet kommer til å koste, men sånn er det med kultur - uttrykkene for menneskers virke. Den store verdien til kranene ligger i minnet om hjørnestensbedriften, giganten i byens industrielle historie. For FMV er minner, stolthet, problemer, kjærlighet og sikkert også hat, fortellingen om Fredrikstad-folks historie og arbeid - i byen vår. Knapt én Fredrikstad-borger har ikke kjent noen som jobbet på "Værste". Er ikke det verdi nok i seg selv?<br />
<br />
Men jeg mener også at kranenes største betydning ligger i fremtidens Fredrikstad. Et nytt "Værste-område" er i emning. Vi står foran kanskje den største byutviklingen i Fredrikstad noensinne. Da er slike monumenter som kranene uhyre viktige. De er særegenheter som skaper identitet, rotfesting til en forgangen tid. Attraktiviteten til området MED kranene vil være så uendelig mye større enn uten. Det er forankringen til FMV som gjør dette stedet til noe mer enn ethvert annet utbyggingsprosjekt, i en hvilken som helst annen norsk kystby.<br />
<br />
Det ville derfor ikke bare være synd om kranene måtte gi tapt for utbyggernes vilje, men et stort tap for byen og byutviklingen om disse storslåtte monumentene, som mer enn noe er med å prege Fredrikstads silhuett, måtte vike. Verdien av dem er nemlig ubetalelig, for vi vil aldri kunne få dem igjen. Det er kranenes verdi.Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-71895614243666812522013-08-25T13:02:00.001-07:002013-08-25T13:05:48.037-07:00Paradokset Glommastien<a href="http://3.bp.blogspot.com/-eU9FgJJpnPo/UhpiLUL6LcI/AAAAAAAAAKk/4D8hK3fwmIs/s1600/IMG_4992.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="150" src="http://3.bp.blogspot.com/-eU9FgJJpnPo/UhpiLUL6LcI/AAAAAAAAAKk/4D8hK3fwmIs/s200/IMG_4992.jpg" width="200" /></a>I kveldens innlegg vil jeg gi en hyllest til Glommastien. Ja, til en tursti. En reise langs denne ruten som snirkler seg langs Glommas bredder, opp i byggefelt, gjennom skogholt og bekkefar, på sykkelstier og langs jordbruksområdene mellom Fredrikstad og Sarpsborg, påstår jeg kan gi deg en av de mest spektakulære kultur- og naturopplevelser i landet.<br />
<br />
Er ikke det en smule storslagent, eller litt for lokalpatriotisk, spør du deg kanskje? Det er tross alt bare en sykkel- og tursti langs Glomma? Nei. Jeg det ikke er å ta munnen for full. Jeg mener oppriktig at Glommastien, med det du kan se og oppleve her av kultur- og naturopplevelser er helt på høyden med det andre og mer kjente deler av norsk turistnæring kan oppdrive. Men man trenger kanskje en liten veiledning før - eller aller helst under reisen - for at den skal gi den åpenbaringen jeg her proklamerer. For her ligger restene av ett av våre største industrielle eventyr. De er litt skjulte, men ikke mer enn at fortidens storhet, historier, skjebner og tragedier, fortjener å oppleves i sitt rette element.<br />
<br />
Som elvene i Tysklands gamle industrielle hjerte, renner Glomma gjennom det som engang var vårt Ruhr. For det kunne man kalle området mellom Sarpsborg og Fredrikstad for et drøyt hundreår siden. Industribedriftene vokste opp i forrykende tempo fra midten av 1800-tallet. Flere titalls dampsagbruk, teglverk, mekaniske fabrikker, kjemiske fabrikker - en industrialisering landet knapt hadde sett maken til skjedde her vi bor. Det borget ikke for en elvefront preget av romantisk natur, men av tungindstri, røyk, sot, søppel og forurensning. Men det var dette som skapte byene vi lever i i dag. Og det er dette du kan oppleve langs Glommastien.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-NTuT0DexRk0/UhpitJf1qwI/AAAAAAAAAKs/H3IvWOQU8ME/s1600/IMG_4999.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://3.bp.blogspot.com/-NTuT0DexRk0/UhpitJf1qwI/AAAAAAAAAKs/H3IvWOQU8ME/s320/IMG_4999.jpg" width="320" /></a></div>
Menneskene skapte byene, og industrien. Men livene og arbeidsoppgavene i fabrikkene var harde og farlige. Sosiale forhold i byen og i de nye arbeiderbydelene var alt annet enn rosenrøde. En stor og ganske rotløs industriarbeiderbefolkning slo seg ned i fattigslige kår. De slet seg gjennom harde og lange arbeidsdager for å forsørge seg og familiene. Alkohol, vold, fattigdom, elendihet var ikke fremmed i Fredrikstad. Vi fikk en by hvor klasseskillene var store. Er da dette noe å minnes? Noe å fremme i en koselig tur- og sykkelsti? Definitivt. Det er paradokset mellom den naturskjønne naturen du ser i dag, og minnene og restene av 1800-tallets tungindustri, som gjør nettopp Glommastien til den fantastiske opplevelsen den er. Er det ikke akkurat dette du oppsøker på steder som Røros, Kongsberg, eller langs Akerselva. Her finner du den rene naturen i all sin prakt, og kontrasten til kulturen i sin nærmest perverterte form, uttrykt gjennom menneskers maksimale utnytting i fortid ikke altfor langt unna oss. For dette var våre besteforeldres og oldeforeldres tid. <br />
<br />
Alt dette kan du oppleve, til fots eller på sykkel, nesten midt i din egen by. Alt du behøver å gjøre er å komme deg ut, følge de røde stolpene, og oppleve et fantastiske område. Forhåpentligvis du i en nær fremtid også lese og oppleve enda mer av den fascinerende kulturhistorien langs stien - på stedene hvor historien engang utspant seg.<span id="goog_1005939878"></span><br />
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-85354615943387694612013-08-11T10:25:00.001-07:002013-08-11T10:38:10.007-07:00Joseph Schuster<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-t8ZK_5CRG0g/UgfI_kG54uI/AAAAAAAAAKM/zABnzR8H1BQ/s1600/Schuster-Stich.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://1.bp.blogspot.com/-t8ZK_5CRG0g/UgfI_kG54uI/AAAAAAAAAKM/zABnzR8H1BQ/s320/Schuster-Stich.jpg" width="243" /></a></div>
Av mer eller mindre kjente 1700-tallskomponister, våger jeg å påstå at Joseph Schuster er en av de mindre bekjente, selv for leserne av denne bloggen. Jeg hadde aldri hørt om ham selv heller, før jeg tilfeldigvis kom over en fantastisk innspilling av hans opera <i>Demofoonte</i>, utgitt på selveste Deutsche Harmonia Mundi for et par år siden. Nysgjerrig som jeg er, måtte jeg undersøke hvem denne Schuster var - og jeg ble raskt fascinert av musikken og komponisten.<br />
<br />
Dagen i dag var hans fødselsdag. Den 11. august i 1748 ble han født i en av Europas store musikkbyer på den tiden, Dresden. Faren var også musiker, og unge Joseph ble sendt til Venezia for å studere under en av tiden store musikklærere, Giovanni Battista Martini. Etterhvert rullet den ene operaen etter den andre inn på Italias store operascener, det være seg i Venezia eller Napoli. <i>Demofoonte</i> ble satt opp i 1776, og var en innenfor den seriøse genren. Men Schuster skrev også en lang rekke lette buffa-operaer, samt den bejublede syngespillet <i>Der Alchymist </i>fra 1778.<br />
<br />
Da Schuster døde i 1812 hadde han ikke komponert noe på mange år, men han var som mange av sine kollegaer en produktiv komponist gjennom flere tiår. Operaer, kirkemusikk, instrumentalmusikk - listen er lang. Og selv om mye nok må sies å være trygt og godt innenfor rammene av sin genre, fenger musikken fremdeles i dag - 265 år etter hans fødsel. Iallfall for en entusiast som meg.<br />
<br />
Lytt bare til disse vakre ariene fra <i>Demofoonte:</i><br />
<i><br /></i>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/GprxKdipsNk?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/RSudIyKHL5g?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<i><br /></i>
<br />
<br />
<br />
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-42070313813656884352013-07-14T05:11:00.001-07:002013-07-15T01:27:23.542-07:00Prise de la Bastille<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/Prise_de_la_Bastille.jpg/799px-Prise_de_la_Bastille.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="240" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4e/Prise_de_la_Bastille.jpg/799px-Prise_de_la_Bastille.jpg" width="320" /></a></div>
Det er ikke noen hvilken som helst dag. Det er den 14. juli. Dagen for stormen på Bastillen. Begynnelsen på den franske revolusjon. Begynnelsen på slutten for Europas mektigste monarki. Dette var det gamle regimets undergang. Det er Frankrikes nasjonaldag.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Hvor ulykksalig og grotesk denne revolusjonen skulle komme til å bli, er dette utvilsomt en av historiens og menneskehetens virkelig betydningsfulle øyeblikk. Menneskets frihet, rettigheter, likhet, brorskap, demokrati. Den moderne verden begynte med stormen på en middelalderborg, et ganske forsvarsløst fengsel i Paris den 14. juni 1789.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Liberté, egalité, fraternité!<br />
<br />
Carl Ditters von Dittersdorfs symfoni i C-dur: "La Prise de la Bastille":<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/TyuQCNijm-8?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div>
<br /></div>
Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-13685291149536650682013-07-12T12:15:00.000-07:002013-07-12T12:19:20.274-07:00La Reine<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/71/MarieAntoinette1769-70.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/71/MarieAntoinette1769-70.jpg" width="221" /></a></div>
Marie Antoinette er en av fransk histories mest myteomspunne og tragiske kvinneskikkelser. Som ung østerriksk prinsesse ankom hun et Versailles fullt av hoffetikette, stive adelige hoffolk, og en ektemann som kanskje ikke var den mest romantiske man kunne tenke seg. Marie Antoinettes endelikt er også kjent og beryktet. Hun endte på skafottet, halshugget som sin mann av det revolusjonære Frankrike, som den fremste representant for det gamle regime.<br />
<br />
Men dronningen av Frankrike var også en kulturpersonlighet. Hun var født og oppvokst i 1700-tallets hoffliv, og levde i en eventyrverden etter at hun ankom <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2011/03/andre-le-notre-som-ble-fdt-pa-denne.html">Versailles</a>. Hun iscenesatte også sin egen eventyrverden ute i det store slottets hager. Og dronningen elsket musikk. Faktisk var hun en av samtidens store musikkmeséner i Frankrike. Mindre kjent er det vel at hun også skrev musikk. Flere sanger stammer nemlig fra hennes hånd. Det er vel verdt å lytte til, om det enn ikke er av det fremste samtiden kunne frembringe av musikk, men så var ikke det lite.<br />
<br />
Ett eksempel følger. Hennes vakre sang "C'est mon ami", her med Kirsten Dunst fra filmen <i>Marie Antoniette</i> fra 2006. Her oser det av "L'Ancien Regime" og verdensflukt, i en tid da nasjonen sto på randen av revolusjon. Men vakkert - ja, det ble det:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/pqabALoLOnM?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
For de enda mer interesserte følger mer musikk fra Marie Antoniettes samtid. Fra hennes eget teater, "Petit Théâtre de la Reine", med musikk av blant andre den store komponisten <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2011/12/gretry-og-en-karavane-til-kairo.html">André Grétry</a>:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<object class="BLOGGER-youtube-video" classid="clsid:D27CDB6E-AE6D-11cf-96B8-444553540000" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0" data-thumbnail-src="http://img.youtube.com/vi/_mcKcyuBd9A/0.jpg" height="266" width="320"><param name="movie" value="http://youtube.googleapis.com/v/_mcKcyuBd9A&source=uds" /><param name="bgcolor" value="#FFFFFF" /><param name="allowFullScreen" value="true" /><embed width="320" height="266" src="http://youtube.googleapis.com/v/_mcKcyuBd9A&source=uds" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true"></embed></object></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-37856320961962262222013-07-03T06:19:00.001-07:002013-07-03T13:48:55.548-07:00Gettysburg - den tredje dagenDet var på den tredje dagen slaget ved Gettysburg ble avgjort. To dagers harde og intense kamper hadde slitt hardt på de to armeene. Tusener var døde, sårede eller tatt til fange. Allikevel bestemte Robert E. Lee seg for sitt kanskje mest vågale, og mest spektakulære angrep noensinne. Den var unionshærens sentrum som skulle knuses i det som for ettertiden har blitt kalt Pickett's Charge. Jeg omtalte dagen og slaget også i fjor - og teksten fortjener å tas frem også på 150-årsdagen:<br />
<br />
"Mange er glade i vendepunktene i historien. Det er de dramatiske øyeblikkene som med ett forandrer historiens gang. Kanskje er krigshistorien derfor så populær? Merkelig nok ikke så veldig populær blant historikere som det allmene publikum. Kanskje er det nettopp fordi det legges så mye vekt på de dramatiske vendepunktene? Historikere er jo ellers mest glad i de lange, tunge prosessene i samfunnet. Men dramturgisk er ingenting bedre enn et dramatisk vendepunkt.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/80/GeorgePickett.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/80/GeorgePickett.jpeg" width="282" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: xx-small;">George Pickett. En av divisjonsgeneralene som Lee utpekte til å lede </span><br />
<span style="font-size: xx-small;">det fatale angrepet den 3. juli 1863.</span></td></tr>
</tbody></table>
Det som skjedde i dag - på et jorde i Pennsylvania er kanskje ett av historieskrivningens mest sagnomsuste vendepunkt. For denne dagen i 1863 skulle markere "The High Watermark of the Confederacy". Den amerikanske borgerkrigens absolutt vendepunkt, Sørstatenesfall og begynnelsen på slutten. Denne dagen beordret nemlig general Robert E. Lee, den like sagnomsuste generalen, sitt mest spektakulære, og katastrofale angrep mot nordstatshæren på jordene sør for den lille byen Gettysburg. Dette var dagen for <em>Pickett's Charge</em>.<br />
<br />
I to lange dager hadde de enorme arméene braket sammen. Sørstatshæren hadde angrepet general Meades tallmessig overlegne <i>Army of the Potomac</i> både på dens høyre og venstre flanke, uten at det hadde kommet til noen avgjørelse. Den 3. juli planla Lee å bryte gjennom nordstatshærens sentrum.<br />
<br />
Lees plan var enkel, og nærmest tatt ut av en manual fra Napoleonstiden. Angrepet skulle utføres med hele ni infanteribrigader, mot de blåkledtes linjer. For å nå dit, måtte de omlag 12.500 sørstatstroppene marsjere over åpen lende i over en kilometer. Men før infanteristene satte i marsj, startet det hele med en enorm artillerikannonade. Nærmere 150 store kanoner bombarderte nordstatsstillingen, hvor omlag samme antall kanoner besvarte ilden. <br />
<br />
Omlag klokken to på ettermiddagen, i over 30 graders stekende sommerhete, satte de gråkledte sørstatstroppene i marsj. Angrepslinjen var over halvannen kilometer i bredden. Skulder mot skulder, i jevn takt, marsjerte tusenvis ut i kornåkeren. De fikk komme nær nordstatenes linjer.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c9/Edwin_Forbes_Pickett's_Charge.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="183" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c9/Edwin_Forbes_Pickett's_Charge.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Så brøt helvetet løs. Fra den lave åskammen hvor nordstatstroppene hadde sine stillinger, fyrte halvannet hundre kanoner og tusenvis av musketter mot de katastrofalt utsatte soldatene. Den gedigne tabben general Burnside hadde forsøkt ved <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2011/12/fredericksburg-fredericksburg.html">Fredericksburg</a> før jul i 1862, gjorde nå også general Lee. Dette var en taktikk som ikke kunne lykkes. Treffsikre rifler, og dødbringende kardesker, rev store hull i den kilometerbrede, grå angrepslinjen. Det var en slakt som skjedde på de åpne jordene i Pennsylvania.<br />
<br />
Et par tusen mann klarte allikevel å nå nordstatslinjene. De kom fra general George Picketts Virginia-brigade. De erobret et par kanoner som ikke lenger hadde ammunisjon igjen. Utmattet, livredde og utsatt for en infernalsk ild fra stadig flere forsterkninger som kom de blåkledte til unnsetning, brøt anpret sammen. Lees stolte angrep hadde endt i ulykke. <br />
<br />
Sørstatene kom seg aldri over tapet ved Gettysburg. Dette var deres høydepunkt, og deres bitreste tap. Som om ikke nederlaget i Pennsylvania var nok, måtte også den strategisk viktige byen Vicksburg, ved bredden av Mississippi, gi tapt for general Grant den 4. juli. Det var begynnelsen på slutten for <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2011/02/nord-amerikas-forsvunne-president.html">The Confederate States of America</a>." <br />
<br />
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-15232061427994768972013-07-02T09:54:00.001-07:002013-07-02T09:54:05.670-07:00Gettysburg - den andre dagen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/10/Little_Round_Top_Edwin_Forbes.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="150" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/10/Little_Round_Top_Edwin_Forbes.jpg" width="320" /></a></div>
Det var sørstatshæren som hadde gjort det best den første dagen av slaget. Nordstatstroppene var presset bort fra høydene nord for byen - til høydene og åsene sør for den. Men general Lee hadde ikke vunnet slaget, og da det lysnet av dag den 2. juli, ankom alt flere blåkledte til Gettysburg. Men Lee ville sette inn støtet mot Meades armé på flankene, slik han hadde gjort så mange ganger før.<br />
<br />
Ett problem denne dagen i Pennsylvania, var at Lee ikke visste hvor stor hæren han hadde foran seg var. Kavalleriet han så ofte hadde hatt nytte av, hadde ennå ikke ankommet. Uten deres observarsjoner, kunne ikke Lee med sikkerhet vite om bare deler eller hele Potomac-hæren var ankommet. Allikvel sendte han ett av sine beste armékorps, ledet av generalen James Longstreet, mot unionshærens venstre flanke, og angrep både mot senturm og unionshærens høyre flanke.<br />
<br />
<div style="text-align: left;">
</div>
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cf/James_Longstreet.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cf/James_Longstreet.jpg" width="205" /></a>Lengst sør lå de to små høydene <i>Round Top</i> og<i> Little Round Top</i>. Skulle Longstreets gråkledte menn få fotfeste her, kunne man nærmest "rulle" opp langs unionshæren. De hardeste kampene skulle da også foregå i dette området.<br />
<br />
Lenge så det ut til å gå bra. Unionsgeneralen Daniel Sickles rykket altfor langt frem, og kastet soldatene sine ut i en fåfengt strid i en frukthage. Det ble et blodbad. Sørstatssoldatene kunne rykke alt nærmere, og så ut til å klare det. Men på <i>Little Round Top</i> klarte nordstatstroppene å holde stand. Ikke minst har bajonettangrepet til mennene fra det 20. Maine-regimentet blitt berømt, der de nærmest uten ammunisjon, og underlegne i antall, stormet ned åssiden med blanke bajonetter og fullstendig lamslo og overmannet de gråkledte som angrep dem. Det ble et viktig vendepunkt denne dagen.<br />
<br />
For hverken Longstreet eller de andre armékorpsene Lee kastet inn i striden, klarte å bryte opp den massive forsvarslinjen Meades armé nå hadde etablert på de mange høydedragene sør for Gettysburg. Nærmere 100.000 mann hadde Meade nå til sin disposisjon. Det var disse gjennombruddet av denne "fiskekrok-formede" forsvarslinjen som var avgjørende for utfallet av slaget. Lee nektet å gi seg, selv etter to dagers kamper. Mennene hans begynte å bli utslitte, men han visste hva de var kapable til. Det hadde han erfart. Allikevel var oppgaven som lå foran ham enorm. Selv om unionshæren hadde mistet opp mot 10.000 mann denne dagen, hadde Lee selv mistet over 6.500. Allikevel rådet Meade over en langt større armé enn Lee kunne mønstre i felten.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
Den tredje dagen skulle det endelig slaget stå. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/wYDhAmjmxYk?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<br />
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-16782210393977538542013-07-01T12:15:00.001-07:002013-07-05T14:26:52.281-07:00Gettysburg - den første dagen<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7e/Robert_E_Lee_in_1863.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7e/Robert_E_Lee_in_1863.png" width="205" /></a>Så er det 150 år siden det største, mest berømte og avgjørende slag i den amerikanske borgerkrigen begynte. Over tre dager, i stekende sommervarme, braket to enorme arméer sammen, bemannet av amerikanere på begge sider. Stedet var ved noen skogkledte åser og frodige jorder i Pennsylvania - ved byen Gettysburg.<br />
<br />
Gettysburg. Navnet er nesten blitt ensbetydende med den amerikanske borgerkrigen. Her sto nemlig det store slaget som ble vendepunktet i den krigen som var den unge amerikanske nasjonens største katastrofe til da, og sannsynligvis den største til dags dato. For unionstilhengerne, for nordstatene, var dette begynnelsen på seieren, etter to år med stadige ydmykende nederlag. Før sørstatene var det begynnelsen på slutten. Tusener av gråkledte unge menn lå igjen på jordene i Pennsylvania da Robert E. Lees hær måtte se seg slått og vende sørover - på selveste 4. juli. Sørstatene hadde satset stort, våget mye, og nær tapt alt. Sørstatene vant ingenting, oppnådde ingenting ved Gettysburg, når man da ser bort fra sitt mest sagnomsuste nederlag.<br />
<br />
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b2/George_G._Meade_Standing.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/b2/George_G._Meade_Standing.jpg" width="206" /></a>Alt hadde begynt så bra. Gjennom vinteren og våren 1863 hadde Lees "Army of Northern Virginia" utmanøvrert den langt større "Army of the Potomac", ledet av den ene nordstatsgeneralen etter den andre. Etter slaget ved Chancellorsville i månedsskiftet april-mai sto en lamslått general Joseph Hooker tilbake, og måtte se at Lee marsjerte nordover. Invasjon av nordstatene var nå Lees og president <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2011/02/nord-amerikas-forsvunne-president.html">Jefferson Davis</a>' store strategi. Kunne man avskjære, og i beste fall erobre Washington, ja så måtte Sørstatenes eksistens godkjennes av verden der ute. Da måtte president Lincoln gi etter.<br />
<br />
Midt i juni marsjerte Lees store armé over Potomac-elven. Gettysburg-felttoget var i gang. Det skulle bringe dem lenger nord enn noen gang, til det frodige Pennsylvania, og til den lille byen Gettysburg. Knapt mer enn et jernbaneknutepunkt, og en landsby midt i et jordbruksdistrikt, ble byen i løpet av tre julidager scene for et av 1800-tallets store og mest grufulle slag. For i hælene deres marsjerte en enda større nordstatsarme, ledet av dens nyutnevnte general George Gordon Meade.<br />
<br />
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/be/FieldOfGettysburg1863.PNG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/be/FieldOfGettysburg1863.PNG" width="266" /></a>Den første dagen de to hærene braket sammen var altså 1. juli 1863. Sørstatstropper på jakt etter forsyninger, blant annet sko, planla å innta den lille byen Gettysburg. Her mødte de litt spret motstand fra noe kavalleri. Nordstatstroppene ble derimot raskt overmannet, og alle regnet med dette var en forpostfektning, slik man ofte stødte bort i. Men der tok man feil. Slaget var nærmest kommet inn i en indre dynamikk, og flere og flere tropper, grå og blå, marsjerte hurtig mot kanontordenen - mot Gettysburg. Gjennom store deler av 1. juli ble det kjempet. Nesten 50.000 mann ble kastet inn i kampen denne første dagen, og da natten falt på, hadde sørstatstroppene satt seg i besittele av byen, og de lave åsene nord og vest for den.<br />
<br />
Men sør før byen lå også en åsrekke, med den snart berømte Cemetery Hill som et strategisk viktig punkt. Hadde Lees menn klart å innta denne også, hadde det neppe blitt noe avgjørende slag ved Gettysburg. Men denne åsen holdt de blåkledte gjennom natten til den 2. juli. Og da mørket senket seg over Pennsylvania kunne man kanskje ane, men ikke vite, hva som skulle komme til å ligge foran dem.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/f5xdgYLuFCk?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/H0G7B5qGMgc?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-11502023149951356542013-06-29T02:18:00.000-07:002013-06-29T07:00:19.420-07:00Monsigneur Monsigny<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://1.bp.blogspot.com/-_5C06TYwVzc/Uc6lABN007I/AAAAAAAAAJk/2D88Xlv_9ZY/s1024/monsigny.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://1.bp.blogspot.com/-_5C06TYwVzc/Uc6lABN007I/AAAAAAAAAJk/2D88Xlv_9ZY/s320/monsigny.jpg" width="220" /></a></div>
Pierre-Alexandre Monsigny var sammen med <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2011/12/gretry-og-en-karavane-til-kairo.html">André Grétry</a> og Francois-André Philidor en foregangsmann for den nye operagenren som vi i dag kjenner som <i>opéra-comique</i>. Komisk opera, med inspirasjon fra den italienske <i>buffaen, </i>og i sterk kontrast til den franske barokkoperaen i tradisjonen etter Lully og <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2011/09/vive-rameau.html">Rameau</a>, ble svært populær i Frankrike mot slutten av 1700-tallet.<br />
<br />
Monsigny ble født allerede i 1729, under relativt enkle kår. Musikken bragte ham derimot til Paris. Etter å ha sett en oppsetning av <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2012/01/pergolesi.html">Pergolesis </a><i><a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2012/01/pergolesi.html">La Serva Padrona</a> </i>her i 1752, ble det klart at musikken og komponeringen skulle bli hans vei gjennom livet, og han ble snart ansatt som musiker ved Paris-operaen. Noen år senere skrev han sin første opera, <i>Les aveux indiscrets </i>(1759), og i tiårene som fulgte kom stadig nye.<br />
<br />
Glemt er nok de fleste av operaene hans i dag, som så mange av verkene til dem jeg skriver om her. <i>Le Deserteur </i>som han skrev i 1769 er et unntak, og den var en stor suksess i samtiden. Operaen var med å legge grunnen for <i>opera comique</i>-genren. Den ble også populær og spilt utover Frankrikes grenser. I 1787 ble den sågar satt opp i den nye verden, i New York, og ble jevnlig fremført til begynnelsen av forrige århundre.<br />
<br />
Monsigny ble en aktet person i det franske musikkmiljøet. Revolusjonen farte ille med ham, som med så mange av hans like. Like fullt ble han igjen æret under Napoleons nye regime. I 1817 døde han.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/URked63IUeg?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-37290933138346846842013-06-11T11:57:00.004-07:002013-06-11T11:57:52.938-07:00Stemmeberettigede ere<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ee/Fmqvam.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="200" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ee/Fmqvam.jpg" width="139" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Frederikke Marie Qvam</td></tr>
</tbody></table>
Så er det på dagen 100 år siden Stortinget vedtok allmenn stemmerett. En kamp som hadde pågått i flere tiår var fullendt. Endelig kunne alle kvinner, uavhengig av inntekt, formue eller ektemann, avgi sin stemme ved stortingsvalg. Det var en milepæl i historien om det norske demokratiet som var passert.<br />
<br />
Slik lyder den nye grunnlovsparagraf 50, som Stortinget enstemmig vedtok den 11. juni 1913:<br />
<br />
<br />
<div style="font-family: Arial;">
Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.</div>
<br />
<br />
Tillykke med dagen! <br />
<br />
<br />Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-60482466949823901472013-05-21T12:59:00.001-07:002013-05-21T13:03:37.422-07:00Prinsens ankomst<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-koirPu-u0sM/UZvQmBgWSbI/AAAAAAAAAI8/-RCca2p9SXs/s1600/prins-chr-fred-2.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://3.bp.blogspot.com/-koirPu-u0sM/UZvQmBgWSbI/AAAAAAAAAI8/-RCca2p9SXs/s320/prins-chr-fred-2.jpg" width="240" /></a></div>
På kvelden 21. mai 1813, akkurat for to hundre år siden, fikk min kjære gamle by besøk av Danmark-Norges arveprins, Christian Frederik. Tidligere på dagen hadde han ankommet Hvaler fra Danmark og skulle ta fatt på sin nye, tunge oppgave.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Prinsen var blitt utnevnt til ny stattholder i Norge av fetteren, kong Frederik VI. Han ble skulle derfor bli den øverste sivile myndighet i landet. Samtidig ble prinsen også ny kommanderende general. Christian Frederik overtok etter en annen prins, Frederik av Hessen, som ble sendt til Holstein for å overta kommandoen over troppene ved rikets sørgrense. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Oppholdet i Fredrikstad ble kort. Prinsen reiste nemlig raskt videre, for målet var Christiania. Han ankom hovedstaden den 22. mai og en ny æra var i gang. En æra som skulle lede mot oppløsning av fellesstaten, norsk selvstendighet, grunnlov, krig og et nytt Norge. Men det får bli andre historier. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Den 22. mai ble derimot en merkedag for Christian Frederiks opphold i Norge. Samme dag som han hadde ankommet Christiania i 1813, holdt han nemlig året etter, i 1814, sitt store inntog til rikets nye hovedstad etter riksforsamlingen på Eidsvoll. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Om det spilt musikk til prinsens ære denne kvelden i festningsbyen Fredrikstad, er ganske så sikkert. At garnisonsmusikerne spilte utdrag fra Beethovens svulstige verk:<i> Wellingtons Sieg oder die Schalcht bei Vittoria</i>, er derimot helt usannsynlig. Det ble nemlig skrevet som en hyllest til Wellingtons seier over franskmennene i juni 1813. Men det får gå. Verket er flott det, og snart 200 år det også.</div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/mczvfByofiw?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div>
<br /></div>
Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2655139684667542896.post-58701232050699156642013-05-13T12:18:00.001-07:002013-05-13T12:23:10.129-07:00Sir Arthur<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/f/f9/Sullivan_by_Millais.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/f/f9/Sullivan_by_Millais.jpg" width="240" /></a></div>
Joda, jeg har omtalt Arthur Sullivan (1842-1900), og de lystige operettene han skrev sammen med <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2011/05/den-druknede-librettist.html">William Gilbert</a> i siste halvdel av 1800-tallet. Føler jeg meg litt anglofil, og litt munter - eller litt mismodig, da hjelper det ofte med litt spas og flaggvifting á la <i>Gilbert and Sullivan</i>. Og i dag er det selveste Sir Arthurs fødselsdag, og det føler jeg uansett er grunn god nok til minnes ham - en gang til.<br />
<br />
Arthur Sullivan er en av de største komponister som de britiske øyer har fostret. Og han er i godt selskap. I victoriatidens og imperiets dager nøt Sullivan med god både publikums og kritikernes pris. Selv om det først og fremst er operettene han er kjent for i dag, som <i>The Mikado</i>, <a href="http://fradengamleby.blogspot.no/2011/05/fregatten-pinafore.html"><i>HMS Pinafore</i></a>, eller for de mer innvidde, <i>The Rose of Persia, </i>skrev han så mye mer. Han var en mester innenfor mange musikalske genrer, ikke bare det lette syngespillet. Storslått kirkemusikk, symfonier, operaer, balletter, vakre og dypsindige salmer, eller kammermusikk - Sullivan var en produktiv og mangefasettert komponist.<br />
<br />
I den engelsktalende verden er han ennå berømt og høyt verdsatt, men kanskje bare der? Jeg mener det er god grunn til å sette pris på Sullivan også her, og hvilken dag er ikke bedre for det enn hans egen fødselsdag. Jeg velger å hylle ham med ett av de siste verkene han skrev, men aldri fikk sett oppført. Hans <i>Te Deum </i>skulle settes opp i London først to år etter hans død i 1900, i en seremoni for å minnes britenes seier i boerkrigen. Det har da også fått tilnavnet <i>Boer War Te Deum</i>. Observante lyttere vil kanskje mot slutten av det storslagne verket dra kjensel på hans mest kjente salme <i>Onward Christian Soldiers</i>.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/8AUYSgO0oW8?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
Trond Svandalhttp://www.blogger.com/profile/15341739367281331126noreply@blogger.com0