Rovdrift på en festningsby?

FraDenGamleBy kommer i dag med et innlegg om den gamle by. Det er festningsbyen - Fredrikstads stolthet, og et av landets mest verdifulle kulturminner - som jeg vil fokusere på. Grunnen er at jeg mener den er i fare for å bli alvorlig forringet, på grunn av bygging i dens ytterkant.

Saken er at private utbyggere ønsker å bygge en rekke svært moderne hus - et regelrett byggefelt - mellom de ytre deler av de gamle festningsverkene (glaciet) og bydelen Vaterland med sin 1700- og 1800-tallsbebyggelse. Det har blitt bygget mange hus på utsiden av festningsgravene, men akkurat her er ennå i dag forbindelsen mellom festningsbyen og det gamle forstaden ennå åpen, synlig, ja akkurat slik den alltid har vært.

Det kan vi ikke tillate. Det er ikke noe galt med moderne arkitektur, og Fredrikstad trenger flere boliger, men IKKE her. Nettopp her vil disse husene gjøre ubotelig skade, fordi de vil utgjøre et grelt fremmedelement, og ødelegge forbindelsen mellom den enhetlige bebyggelsen i Vaterland, festningsanleggene og festningsbyen innenfor. De er alle en del av kulturminnet festningsbyen Fredrikstad. Det er den som er unik, og det er nettopp den vi må sette fremst når debatten her skal gå videre. Moderne hus kan bygges så uendelig mange andre steder i Fredrikstad enn akkurat her!

Festningsbyen Fredrikstad – hva er den egentlig?

Vi nærmer oss et stort jubileum i byen vår. Neste år er det 350 år siden byggingen av festningsverkene rundt byen tok til. Det resulterte i at Fredrikstad ble en festningsby. Ingenting er vi vel mer stolte over her i Fredrikstad enn nettopp Gamlebyen med sine voller, vollgraver og utenverk som Kongsten fort? Kan vi stå for det?

Det faktum at de imponerende festningsanleggene, liksom byen, står der ennå i dag, er beundringsverdig. Men det er langt fra noen selvfølge. For ikke mange tiår siden var det seriøse planer om å sanere hele byen og festningsanleggene og erstatte dem med moderne boligblokker. De hadde ikke lenger praktisk nytte. Men ønsket om å bevare anlegget var sterkere enn rivningsiveren. En levende bydel er selvsagt ønskelig, og behøver overhodet ikke gå på bekostning av bevaringen av festningsbyen. Allikevel er den under press, under dekke av “utvikling”. Vi ser det stadig, fra flere hold. Noen har bare feil fokus på hva festningsbyen er, andre har et åpenbart ønske om rask profitt. Senest ser vi det i ønsket om badeland eller boligutvikling mellom festningens glacis og Vaterland – i randsonen av festningsanleggene. Sier vi ja til det, gjør vi et ubotelig innhogg i et anlegg vi burde se at vi har et ansvar å ta vare på som strekker seg langt utover byen vår.

For hva er nå egentlig denne “festningsbyen”? Begreper kan være vanskelige, og det er ikke åpenlyst hva en festning eller festningsby er. En festningsby betyr en by omkranset av voller oppført etter helt spesielle prinsipper (bastionssystemet), graver og gjerne ett eller flere fort. Akkurat slik er festningsbyen Fredrikstad. Det var en form for beskyttelse, altså festningsanlegg, som ble oppført rundt Europas byer i store antall fra 1400- til 1800-tallet. Modellen til “vår” festningsby kom fra de flate slettelandene i Nederland, et område med særlig mange festningsbyer. Modellen derfra egnet seg for elvesletten ved Glommas utløp. Så kan vi høre utsagn som at “vi har jo flere festninger i Norge fra 1600-tallet, bare se på Fredriksten!” Og ja, vi har flere flotte anlegg, men Fredrikstad er den eneste festningsbyen – altså en bevart by i et festningsanlegg.

Men hvor spesiell er den? Da Fredrikstad fikk sine festningsanlegg på 1600-tallet var den bare en av mange. Her i Norden fantes en rekke eksempler, som Christiania (Oslo), Trondheim, Göteborg, Rendsborg og ikke minst København. Alle hadde de anlegg med voller, vollgraver, murer og fort rundt den gamle bykjernen. Men da disse festningsanleggene ble utdatert på 1800-tallet, ble de i stor grad revet ned. De tok jo selvsagt tok stor plass i bybildet. Men i Fredrikstad fikk alt lov å stå, mer på tross av enn på grunn av bevaringsviljen. Men at de har fått leve til i dag, gjør dem svært unike, og da unike i et internasjonalt perspektiv.

Helheten er selve nøkkelbegrepet til å forstå festningsbyen Fredrikstad. Det går ikke an å skjønne det unike uten å se Gamlebyen OG festningsverkene i sammenheng. Her har vi Gamlebyen, den gamle bebyggelsen som ennå står med sine gateløp fra 1600-tallets reguleringer, og bygninger fra 1600-1800-tallet. Denne gamle bebyggelsen er spesiell i seg selv, men Norge har flere andre byer med gammel bebyggelse. Det unike er byen sammen med festningsverkene, og da helheten av dem: vollene, vollgravene, glaciene (de slake skråningene utenfor vollgraven) og terrenget mellom byen og Kongsten fort. Skulle man se alt dette adskilt, ville de i beste fall være artige levninger fra fortiden. Nei, det er helheten som gjør dem til noe langt mer – det er det som er unikt med festningsbyen Fredrikstad.

Hvis vi godtar enda mer bygging, utbygging og rett ut utbytting av dette festningsområdet, er det sammenhengen – det som gjør den unik – vi ødelegger. Og hva er viktigst: en bevart festningsby i verdensklasse, eller bygging av noen moderne hus som kan bygges hvor som helst? Vi kan ikke ha samvittighet til annet enn å gå for bevaring av vår kjære, 350 år gamle festningsby.

(Innlegget ble publisert som kronikk i Fredriksstad Blad onsdag 15.02.2012)