søndag 29. mai 2011

Den druknede librettist

Portrett av Gilbert (1886). Malt av Frank Holl


På dagen i dag er det ett hundre år siden William Schwenck Gilbert døde. Da han skulle redde en ung dame som holdt på å drukne i en dam på eiendommen hans Grim's Dyke utenfor London, fikk den engang så gode svømmeren et hjerteanfall. Han skulle aldri komme levende opp av vannet og døde denne maidagen i 1911. Den unge kvinnen derimot, overlevde.

Her om dagen skrev jeg om den geniale duoen Gilbert and Sullivan, de to største navn i viktoriatidens musikkteaterliv. Og det var William S. Gilbert som var den av de to som skrev tekstene. Librettisten var en veritabel ordkunstner, glimrende skikket til å skrive tekster for Sullivans lystige musikk, selv om samarbeidet mellom dem ofte var turbulent. Med en god slump britisk ironi og satire, underfundig samfunnskritikk, burlesk humor og skarpe personskildringer, var Gilberts librettoer som skapt for suksess. Og den kom med hans fjorten operetter i samarbeid med Sullivan. Allikevel var det de tre store operettene (HMS Pinafore, The Pirates of Penzance og The Mikado) som  sikret ham et evig liv i den engelskspråklige verden, på teateret og i litteraturen. Snedige formuleringer fra hans hånd lever ennå i det engelske språk. Du har kanskje hørt "Let the punsihment fit the crime"? Det stammer fra The Mikado og ble sunget av ingen ringere enn Ko-Ko, The Lord High Executioner.


Nå hadde Gilbert også en karriere før samarbeidet med Sullivan begynte i 1871. Han hadde forsøkt seg som både advokat og offiser, men det ble som dramatiker og satiriker han skapte sitt navn. En lang rekke lystspill og mer seriøse skuespill hadde funnet veien fra hans hånd, og The Bab Ballads, en serie lystige fortellinger, illustrert av ham selv, hadde blitt populære. Men det ble musikkteateret, operettene han skrev sammen med Arthur Sullivan som gjorde ham for evig berømt.


La oss minnes W.S. Gilbert med et glimrende eksempel på hans kunstferdige og tungeslyngede bruk av det engelske språk. Major General Stanley, "The Very Model of a Modern Major General" fra The Pirates of Penzance:

onsdag 25. mai 2011

Fregatten Pinafore

Kanskje et noe underlig navn på et krigsskip? Pinafore, et ermforkle? Men så er det da også bare fjas og spas som utspilles på denne fregatten, i den erkebritiske operetten som hadde premiære den 25. mai 1878 på operascenen Opera Comique i London. Forfatter og komponist var henholdsvis William S. Gilbert og Arthur Sullivan, berømte i den engelskspråklige verden for sine fjorten komiske operaer, operetter, skrevet mellom 1871 og 1896.

Arthur Sullivan
Det var med HMS Pinafore i 1878 at paret for alvor slo gjennom, og hele 571 forestillinger ble satt opp av denne lystige operetten. Sangene derfra ble allemannseie, virkelige hits i 1800-tallets Storbritannia. Gilbert & Sullivan ble etter hvert et begrep i seg selv, og er det ennå i dag. De ble internasjonalt berømte for sine lystige, men også satiriske og mildt samfunnskritiske (i den grad det sømmet seg i det victorianske England) operaer. Og med en engelskspråklig verden som på slutten av 1800-tallet utgjorde en stor prosjon av jordkloden i imperialsimens glansdager, så var suksessen sikret.

Willam S. Gilbert
Handlingen i HMS Pinafore er full av forviklinger, slik det skal være i operettenes verden. Alt foregår ombord på fregatten mens den ligger til havn i Portsmouth, marinebasen og imperiets stolthet. Og her er det både hovmodige admiraler og kapteiner, vakre kvinner, ikke fullt så vakre kvinner, heltemodige og unge, såvel som slu, gamle matroser. Alle har de noe med hverandre å gjøre, og alt hva alle gjør kan skape rom for misforståelser og kriser. Men det ender godt til slutt. Helten får sin vakre brud. Skurkene blir satt på plass, og i god gilbertsk ånd så løser alt seg til slutt - nesten helt til slutt, på underfundig og nesten uforståelig vis. Så da kan selv en britisk marineminister - en First Lord of the Admirality - ende opp som en simpel marinegast.

Har du anglofile anlegg, liker litt tant og fjas, lystig musikk og en smule satire og dårlig skjult imperial stolhet, ja så tror jeg Gilbert & Sullivans HMS Pinafore er noe for deg. Len deg tilbake, finn frem et glass sherry, et Union Jack og kos deg med Sir Joseph Porter KCBs lystige fortelling om sin vei til maktens tinde, "When I was a Lad". Her med "The Gala Ensemble". Stort mer britisk og Gilbert & Sullivan'sk blir det ikke:


lørdag 7. mai 2011

Antonio Salieri - in memoriam

For faste lesere av denne bloggen kommer det nok ikke som noen overraskelse at jeg har en forkjærlighet for det litt obskure, de litt grå og glemte personer i historien. Og det er en dårlig skjult hemmlighet at jeg har en særlig forkjærlighet for den italienske 1700-tallskomponisten Antonio Salieri. Dagen i dag er en dag for å minnes ham. Den 7. mai 1825 åndet nemlig den tidligere hoffkapellmester Salieri ut, mett av dage og en aldri så liten smule senil på sine gamle dager. Men på høyden av sin makt og popularitet var Salieri en av Europas mest berømte og elskede komponister.

Jeg vil i anledning dagen få lede oppmerksomheten på et lite hylningsskrift jeg publiserte på denne bloggen for et par måneder siden. Jeg føler at det passer på denne dagen:
http://fradengamleby.blogspot.com/2011/01/antonio-salieri-en-hyllest.html

Lytt også til Salieris Requiem i C-moll, dødsmessen han skrev i 1804. Den ble oppført under en minnehøytid over den avdøde komponisten den 22. juni 1825.

tirsdag 3. mai 2011

Sveaborgs fall

Etter å ventet forgjeves på unnsetning fra den svenske hæren, overgav kommandant Carl Olof Cronstedt den 3. mai 1808 festningen Sveaborg til russerne. Det var et katastrofalt nederlag i den krigen som hadde rast mellom de to arvefiendene siden 21. februar det året. Den svensk-finske motstanden hadde ikke maktet å demme opp for russernes angrep østfra. Da Helsingfors falt 2. mars, ble festningen satt under beleiring.  Uten hjelp, var det et spørsmål om tid før den ville falle.

Sveaborg skulle være den svenske hærens støttepunkt på sør-kysten av Finland, med sin strategiske plassering på noen øyer utenfor Helsingfors. Støttet av en betydelig flåte, og med en formidabel ildkraft, var Sveaborg nærmest uinntakelig. Arbeidene på den enrome sjøfestningen tok til i 1748, og sto i all hovedsak ferdig i 1791.

Carl Olof Cronstedt (1756-1820)
Russerne erobret den da heller ikke - den ble overgitt. Vi kan knapt ane gleden hos den russiske øverstkommanderende, general Buxhövden da ham mottok kapitluasjonen fra Cronstedt. I sin rapport tilbake til tsaren i St. Petersburg kunne Buxthövden berette at hele garnisonen på 7.000 mann, skjærgårdsflåten og store forråd av proviant og krutt hadde blitt overlatt ham. Og enda bedre - var fratatt svenskene. 

Selv om svenskene forsøkte en storstilt offensiv sommeren 1808, kunne denne krigen ikke vinnes uten Sveaborg. Hele forsvaret av Finland var sentrert rundt denne enorme, "uinntagelige" festningen. Cronstedt ble sett på som en forræder, men kanskje hadde han ikke noe valg? Krig på papiret og i virkeligheten var den dag som i dag to vidt forskjellige ting. 

mandag 2. mai 2011

Kong James' bibel

Det har vært ganske stille fra den gamle by en stund - iallfall på bloggfronten. På tross av det håper jeg at min trofaste, om enn lille, leserskare ikke har gitt opp, og ser frem til nye innlegg. Jeg håper det kan bli hyppigere og flere i tidene som kommer.

Derfor kan det være passende å ta tråden opp igjen med å markere en av verdenshistoriens viktigste tekster - en bok som i dag fyller 400 år. Bibelen. Nå er vel og merke Den hellige skrift langt mer enn 400 år. Men boken som er fire sekler gammel på denne dag, er den første utgave av King James's Bible. Den ble trykt av Robert Baker, kongelig mestertrykker i London, og kom ut i en storslagen folioutgave. Det hadde funnes engelske oversettelser tidligere, men dette var en påkostet, og politisk motivert nyoversettelse. Problemer med tidligere engelske oversettelser var forsøkt rettet opp, og arbeidet med den nye utgaven hadde holdt på siden 1604, da den nye kong James I sammenkalte lederne for det anglikanske kirken, puritanere og seg selv til slottet Hampton Court. Her startet de å diskutere den ny bibeloversettelsen, og det ble arbeidet flittig i årene som fulgte. Den 2. mai 1611 kunne den slippes på markedet. 

Kong James I
King James's Bible har hatt enorm betydning for det engelske språk. Bibeltekstene som på nytt var blitt oversatt til engelsk, Det nye testamentete fra gresk og Det gamle testamente fra hebraisk, har en stor poetisk verdi i seg selv. Selv om bibelen også har blitt revidert i senere hundreår, fikk 1611-versjonen stor utbredelse. Den standardisering av språket og bruken av ord og vendinger vi finner i den, har vært viktige faktorer i senere tiders bruk av det engelske språk. Sammen med utgivelser av William Shakespears verker, har nettopp denne bibeloversettelsen vært viktig og ledet frem til det engelske språk av i dag - det eneste virkelige verdensspråk.