Sveaborgs fall

Etter å ventet forgjeves på unnsetning fra den svenske hæren, overgav kommandant Carl Olof Cronstedt den 3. mai 1808 festningen Sveaborg til russerne. Det var et katastrofalt nederlag i den krigen som hadde rast mellom de to arvefiendene siden 21. februar det året. Den svensk-finske motstanden hadde ikke maktet å demme opp for russernes angrep østfra. Da Helsingfors falt 2. mars, ble festningen satt under beleiring.  Uten hjelp, var det et spørsmål om tid før den ville falle.

Sveaborg skulle være den svenske hærens støttepunkt på sør-kysten av Finland, med sin strategiske plassering på noen øyer utenfor Helsingfors. Støttet av en betydelig flåte, og med en formidabel ildkraft, var Sveaborg nærmest uinntakelig. Arbeidene på den enrome sjøfestningen tok til i 1748, og sto i all hovedsak ferdig i 1791.

Carl Olof Cronstedt (1756-1820)

Russerne erobret den da heller ikke - den ble overgitt. Vi kan knapt ane gleden hos den russiske øverstkommanderende, general Buxhövden da ham mottok kapitluasjonen fra Cronstedt. I sin rapport tilbake til tsaren i St. Petersburg kunne Buxthövden berette at hele garnisonen på 7.000 mann, skjærgårdsflåten og store forråd av proviant og krutt hadde blitt overlatt ham. Og enda bedre - var fratatt svenskene. 

Selv om svenskene forsøkte en storstilt offensiv sommeren 1808, kunne denne krigen ikke vinnes uten Sveaborg. Hele forsvaret av Finland var sentrert rundt denne enorme, "uinntagelige" festningen. Cronstedt ble sett på som en forræder, men kanskje hadde han ikke noe valg? Krig på papiret og i virkeligheten var den dag som i dag to vidt forskjellige ting.