Portrett av Gilbert (1886). Malt av Frank Holl |
Her om dagen skrev jeg om den geniale duoen Gilbert and Sullivan, de to største navn i viktoriatidens musikkteaterliv. Og det var William S. Gilbert som var den av de to som skrev tekstene. Librettisten var en veritabel ordkunstner, glimrende skikket til å skrive tekster for Sullivans lystige musikk, selv om samarbeidet mellom dem ofte var turbulent. Med en god slump britisk ironi og satire, underfundig samfunnskritikk, burlesk humor og skarpe personskildringer, var Gilberts librettoer som skapt for suksess. Og den kom med hans fjorten operetter i samarbeid med Sullivan. Allikevel var det de tre store operettene (HMS Pinafore, The Pirates of Penzance og The Mikado) som sikret ham et evig liv i den engelskspråklige verden, på teateret og i litteraturen. Snedige formuleringer fra hans hånd lever ennå i det engelske språk. Du har kanskje hørt "Let the punsihment fit the crime"? Det stammer fra The Mikado og ble sunget av ingen ringere enn Ko-Ko, The Lord High Executioner.
Nå hadde Gilbert også en karriere før samarbeidet med Sullivan begynte i 1871. Han hadde forsøkt seg som både advokat og offiser, men det ble som dramatiker og satiriker han skapte sitt navn. En lang rekke lystspill og mer seriøse skuespill hadde funnet veien fra hans hånd, og The Bab Ballads, en serie lystige fortellinger, illustrert av ham selv, hadde blitt populære. Men det ble musikkteateret, operettene han skrev sammen med Arthur Sullivan som gjorde ham for evig berømt.
La oss minnes W.S. Gilbert med et glimrende eksempel på hans kunstferdige og tungeslyngede bruk av det engelske språk. Major General Stanley, "The Very Model of a Modern Major General" fra The Pirates of Penzance:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar