VOC

Globale organisasjoner eller selskaper er ikke et nytt fenomen i vår tid. Et av de største, rikeste og mektigste ble opprettet den 20. mars i 1602, nemlig VOC, eller Vereenigde Oost-Indische Compagnie (Forente Ostindiakompani). Fra sitt hovedsete i Amsterdam forvaltet, man kan nesten si regjerte, de sytten herrer på toppen av det enrome selskapet et handelskompani som samtidig var en kolonimakt i seg selv. De forvaltet Nederlands storhet på 1600-tallet. Samtidig var kompaniet et forløper til våre dagers moderne aksjeselskaper, hvor innskyterne mot begrenset risiko, og begrensede innskudd, kunne håpe på enorme gevinster. 

Opprettelsen i 1602 kom som en følge av engelskmennenenes East India Company som ble startet et par år tidligere. De enorme rikdommene som lå i Ostindia, altså i Det fjerne østen, var fenomenale sett med europeiske øyne. Dette var de koloniale handelsimperienes tid, ulik imperialismen på 1800-tallet, hvor det utviklet seg et kappløp om å kappe mest mulig land til sitt imperium. Da var britene best i klassen! 

På 1600-tallets var det Østens rikdommer som lokket. Silke og porselen fra Kina var ettertraktet. Det var også te fra India. Men fremfor alt var det krydder - eksotiske, velluktende og velsmakende "krydderier" som kunne live opp europeernes litt triste og etter manges mening ganske smakløse menyer. Pepper, kardemomme eller kanel, og kanskje den merkeligste og mest fantastiske av dem alle - muskatnøtten - ble lastet i handelsskipene og fraktet tusenvis av mil tilbake til Europa. Kampen om herredømmet i Ostindia og makten over krydderhandelen, førte til mer enn én krig. Hele kolonier skiftet hender for å skaffe tilgangen til både den merkelige muskatnøtten, såvel som andre lekre krydder. Menn som Jan Pieterszoon Coen sørget for at nederlandske VOC ble en makt i Det fjerne østen.

Jan Pieterszoon Coen
Generalguvernør i VOCs
Ostindiske handelsimperium

VOC ble opprettet for å spre risiko ved de vanvittig kostbare ekspedisjonene til Østen. Samtidig sikret kompaniet eierne, partshaverne solide inntekter, og Nederland en mektig borgerstand. I kamp med andre kolonimakter var det langt fra bare handelsskip som kompaniet utrustet. Krigsskip og befestede handelstasjoner skulle sikre nederlendernes makt og innflytelse i Det fjerne østen. Batavia, våre dagers Jakarta, skulle bli deres viktigste base kun få år etter opprettelsen av kompaniet i 1602. Og her skulle det nederlandske overherredømmet over Indonesia vare helt til 1949. 

Kompaniet skulle derimot ikke overleve lenger enn til år 1800. Da gikk det engang søkkrike handelskompaniet konkurs. Tiden hadde løpt fra denne gamle typen selskaper. Europa var kastet ut i de ødeleggende napoleonskrigene, og Nederland slapp heller ikke unna. Men i et par hundre år hadde VOC brakt rikdom og makt til Nederlands selvbevisste og søkkrike borgerstand.