Gettysburg - den andre dagen

Det var sørstatshæren som hadde gjort det best den første dagen av slaget. Nordstatstroppene var presset bort fra høydene nord for byen - til høydene og åsene sør for den. Men general Lee hadde ikke vunnet slaget, og da det lysnet av dag den 2. juli, ankom alt flere blåkledte til Gettysburg. Men Lee ville sette inn støtet mot Meades armé på flankene, slik han hadde gjort så mange ganger før.

Ett problem denne dagen i Pennsylvania, var at Lee ikke visste hvor stor hæren han hadde foran seg var. Kavalleriet han så ofte hadde hatt nytte av, hadde ennå ikke ankommet. Uten deres observarsjoner, kunne ikke Lee med sikkerhet vite om bare deler eller hele Potomac-hæren var ankommet. Allikvel sendte han ett av sine beste armékorps, ledet av generalen James Longstreet, mot unionshærens venstre flanke, og angrep både mot senturm og unionshærens høyre flanke.

Lengst sør lå de to små høydene Round Top og Little Round Top. Skulle Longstreets gråkledte menn få fotfeste her, kunne man nærmest "rulle" opp langs unionshæren. De hardeste kampene skulle da også foregå i dette området.

Lenge så det ut til å gå bra. Unionsgeneralen Daniel Sickles rykket altfor langt frem, og kastet soldatene sine ut i en fåfengt strid i en frukthage. Det ble et blodbad. Sørstatssoldatene kunne rykke alt nærmere, og så ut til å klare det. Men på Little Round Top klarte nordstatstroppene å holde stand. Ikke minst har bajonettangrepet til mennene fra det 20. Maine-regimentet blitt berømt, der de nærmest uten ammunisjon, og underlegne i antall, stormet ned åssiden med blanke bajonetter og fullstendig lamslo og overmannet de gråkledte som angrep dem. Det ble et viktig vendepunkt denne dagen.

For hverken Longstreet eller de andre armékorpsene Lee kastet inn i striden, klarte å bryte opp den massive forsvarslinjen Meades armé nå hadde etablert på de mange høydedragene sør for Gettysburg. Nærmere 100.000 mann hadde Meade nå til sin disposisjon. Det var disse gjennombruddet av denne "fiskekrok-formede" forsvarslinjen som var avgjørende for utfallet av slaget. Lee nektet å gi seg, selv etter to dagers kamper. Mennene hans begynte å bli utslitte, men han visste hva de var kapable til. Det hadde han erfart. Allikevel var oppgaven som lå foran ham enorm. Selv om unionshæren hadde mistet opp mot 10.000 mann denne dagen, hadde Lee selv mistet over 6.500. Allikevel rådet Meade over en langt større armé enn Lee kunne mønstre i felten.

Den tredje dagen skulle det endelig slaget stå.