Gettysburg - den første dagen

Så er det 150 år siden det største, mest berømte og avgjørende slag i den amerikanske borgerkrigen begynte. Over tre dager, i stekende sommervarme, braket to enorme arméer sammen, bemannet av amerikanere på begge sider. Stedet var ved noen skogkledte åser og frodige jorder i Pennsylvania - ved byen Gettysburg.

Gettysburg. Navnet er nesten blitt ensbetydende med den amerikanske borgerkrigen. Her sto nemlig det store slaget som ble vendepunktet i den krigen som var den unge amerikanske nasjonens største katastrofe til da, og sannsynligvis den største til dags dato. For unionstilhengerne, for nordstatene, var dette begynnelsen på seieren, etter to år med stadige ydmykende nederlag. Før sørstatene var det begynnelsen på slutten. Tusener av gråkledte unge menn lå igjen på jordene i Pennsylvania da Robert E. Lees hær måtte se seg slått og vende sørover - på selveste 4. juli. Sørstatene hadde satset stort, våget mye, og nær tapt alt. Sørstatene vant ingenting, oppnådde ingenting ved Gettysburg, når man da ser bort fra sitt mest sagnomsuste nederlag.

Alt hadde begynt så bra. Gjennom vinteren og våren 1863 hadde Lees "Army of Northern Virginia" utmanøvrert den langt større "Army of the Potomac", ledet av den ene nordstatsgeneralen etter den andre. Etter slaget ved Chancellorsville i månedsskiftet april-mai sto en lamslått general Joseph Hooker tilbake, og måtte se at Lee marsjerte nordover. Invasjon av nordstatene var nå Lees og president Jefferson Davis' store strategi. Kunne man avskjære, og i beste fall erobre Washington, ja så måtte Sørstatenes eksistens godkjennes av verden der ute. Da måtte president Lincoln gi etter.

Midt i juni marsjerte Lees store armé over Potomac-elven. Gettysburg-felttoget var i gang. Det skulle bringe dem lenger nord enn noen gang, til det frodige Pennsylvania, og til den lille byen Gettysburg. Knapt mer enn et jernbaneknutepunkt, og en landsby midt i et jordbruksdistrikt, ble byen i løpet av tre julidager scene for et av 1800-tallets store og mest grufulle slag. For i hælene deres marsjerte en enda større nordstatsarme, ledet av dens nyutnevnte general George Gordon Meade.

Den første dagen de to hærene braket sammen var altså 1. juli 1863. Sørstatstropper på jakt etter forsyninger, blant annet sko, planla å innta den lille byen Gettysburg. Her mødte de litt spret motstand fra noe kavalleri. Nordstatstroppene ble derimot raskt overmannet, og alle regnet med dette var en forpostfektning, slik man ofte stødte bort i. Men der tok man feil. Slaget var nærmest kommet inn i en indre dynamikk, og flere og flere tropper, grå og blå, marsjerte hurtig mot kanontordenen - mot Gettysburg. Gjennom store deler av 1. juli ble det kjempet. Nesten 50.000 mann ble kastet inn i kampen denne første dagen, og da natten falt på, hadde sørstatstroppene satt seg i besittele av byen, og de lave åsene nord og vest for den.

Men sør før byen lå også en åsrekke, med den snart berømte Cemetery Hill som et strategisk viktig punkt. Hadde Lees menn klart å innta denne også, hadde det neppe blitt noe avgjørende slag ved Gettysburg. Men denne åsen holdt de blåkledte gjennom natten til den 2. juli. Og da mørket senket seg over Pennsylvania kunne man kanskje ane, men ikke vite, hva som skulle komme til å ligge foran dem.