tirsdag 15. mars 2011

Også du, Brutus?

Hva Gaius Julius Caesar sa til Brutus denne dagen i år 44 f. Kr, skal være usagt. Kanskje sa han som Shakespeare ville ha det til: "Et tu, Brute? - også du, Brutus?". Kanskje ble det heroisk deklamert mens han åndet ut på trappen til det romerske senatet. I alle tilfeller skulle det ha vært hans tidligere venn Brutus som stakk ned den mektige generalen og diktatoren, med en rekke knivstikk som skulle vise seg å bli dødelige. De gjorde denne dagen - Idus Martii som de gamle romerne kalte den, berømt og beryktet for ettertiden. Men Marcus Junius Brutus var ikke alene om attentatet. Det var et mektig parti av senatorer og politikere som sto bak komplottet, og målet var å gjenopprette den frie romerske republikken de mente Caesar hadde stjålet fra dem.

John Wilkes Booth (v) - Lincolns drapsmann
 i en oppsetning av Shakespeares Julius Caesar  
Det var som romersk general Gaius Julius Caesar hadde kjempet seg vei mot maktens tinder. I løpet av et par tiår i forkant av den skjebnesvangre marsdagen hadde han kriget, kjempet og slåss seg vei gjennom store deler av Europa. Han hadde nedkjempet gallerne i dagens Frankrike, han hadde slått mektige rivaler innad i det romerske maktapparatet, som den mektige Pompeius. Og på klokelig vis hadde han manøvrert seg slik i det politiske livet på 50- og 40-tallet f.Kr at han ble stående igjen som enehersker. Det var en bragd i et svært så brokete og farlig politisk landskap i den sene, og raskt døende romerske republikken. Men med støtte fra sine legioner og lojale støttespillere hadde Caesar klart det. Men av den grunn fikk han også fiender - mange fiender.

Keiser Augustus
Selv om han var diktator, utropte Caesar aldri seg selv til keiser - det på tross av at navnet hans for all fremtid skulle bety nettopp det. Nei, Caesar valgte å bli diktator, en gammel romersk institusjon. Men der hvor tidligere tiders romere, kanskje med Sulla som det fremste eksempel, bare var diktatorer for kortere perioder, valgte Caesar å bli det på livstid. Da han også la opp til store reformer som skulle endre kursen til det romerske imperiet, ble han ansett for å gjøre seg til konge - REX - noe av det mest forhatte republikansk-sinnede romere kunne tenke seg. Men det rakk han aldri å bli, før han ble stukket ned på senatstrappen denne 15. mars.

I stedet skulle det bli Caesars adoptivsønn, Ocativan som skulle videreføre reformene og Caesars tanker. Men han klarte også å samle og stake ut en kurs som gjorde det romerske imperium til et av de mest stabile og mektige riker verden har sett. For det var under hans styre at det romerske rike ble keiserriket med stor K. Octavian ble dens første keiser - han fra juleevangeliet - nemlig Augustus, eller Gaius Julius Caesar Octavianus Augustus.

1 kommentar:

  1. Det verserer flere myter rundt Cæsars endelikt. Sannsynligvis ble han drept på en trapp i Pompeius' søylehall. Den lå ved den plassen som i dag går under navnet Largo di Torre Argentina.

    En annen myte kan være de berømte ordene "Et tu, mi fili Brute." Suetonius vil nemlig ha det til at den lærde Cæsar snakket de lærdes språk, gresk, i en sådan stund. I stedet for det vi aner er skuffelse over at også vennen eller muligens sønnen, Brutus, er med på komplottet, benytter Cæsar seg av skarp, bitende ironi: "Kay sy technon." Det betyr: "Og du, mitt barn."

    SvarSlett