For over tre hundre år siden ble Johann Adolph Hasse født utenfor den gamle hansabyen Hamburg. Trolig klinger ikke navnet umiddelbart velkjent. Men for meg er Hasse en av disse glemte, engang berømte og spennende personlighetene fra forgangne tider.
Johann Adolph Hasse var komponist, faktisk en av 1700-tallets mest kjente og mest elskede innenfor sin genre. Il Sassone, sakseren som han kjærlig ble kalt i Italia, skrev mest for operascenen, selv om han også skrev sakrale verk. Det finnes flere vakre oratorier og blant annet et mektig Salve Regina fra hans komponerende hånd. Men hvis han skal være kjent for noe i dag, så er det som komponisten som bragte opera seria-genren til sitt mest fullkomne. For Hasses verk fulgte konvensjonene, reglene for hvordan en opera egentlig skulle være. Her var helter og heltinner, kunstferdig utspjåket med alt fra skinnende brystpanser til strutsefjær - en Lady Gaga verdig. Her var det korpulente kastrater og unge så vel som aldrende primadonnaer som sang uendelig vakkert. Hasse skrev arier som krevde en stemmeprakt og en stemmekontroll som bare de fremste utøvere kunne mestre. Halsbrekkende virtuosarier på rekke og rad - selvsagt avbrutt av de påkrevde resitativ-partiene, fortryllet et europeisk operapublikum.
Carto Broschi - Farinelli
Og Hasse brukte og skrev for de beste. Kanskje mest berømt av dem alle var den italienske kastratsangeren Carlo Broschi - bedre kjent som Farinelli. Hans stemmeprakt, utrykksfullhet og vokale utholdenhet, blandet med hans seksuelle ambivalens, skal ha vært så slående at mer enn én uskyldsren adelsfrøken dånte under vekten av hans virtuose ariebravur.
Komponistene, slike som Johann Adolph Hasse, kunne aldri drømme om samme sjernestatus som de store kastratene eller kvinnelige primadonnaene. Men Hasse giftet seg med en av dem, Faustina Bordoni. Selv om hans operaer var umåtelig populære, møtte de snart sin undergang. Med reformbevegelsen innenfor operakunsten, med Gluck som den fremste representant, var det nettopp alt det som Hasse hadde bragt til sin fullkommenhet - de skjematisk oppbygde, ja nesten forutsigbare operaene, med heroisk innhold - som reformistene angrep og ville bort fra. Så allerede fra 1770-årene var Hasses berømmelse nedadgående, og snart forsvant engang så berømte operaer som Artaserse eller Cleofide fra scenen. I dag er kuriosa. Hasse selv skulle allikevel nyte stor aktelse i den europeiske musikkverden helt til sin død i 1783.
Det tyske kontratenoren Andreas Scholl synger arien "Pallido il Sole" fra operaen Artaserse fra 1730.
Komponistene, slike som Johann Adolph Hasse, kunne aldri drømme om samme sjernestatus som de store kastratene eller kvinnelige primadonnaene. Men Hasse giftet seg med en av dem, Faustina Bordoni. Selv om hans operaer var umåtelig populære, møtte de snart sin undergang. Med reformbevegelsen innenfor operakunsten, med Gluck som den fremste representant, var det nettopp alt det som Hasse hadde bragt til sin fullkommenhet - de skjematisk oppbygde, ja nesten forutsigbare operaene, med heroisk innhold - som reformistene angrep og ville bort fra. Så allerede fra 1770-årene var Hasses berømmelse nedadgående, og snart forsvant engang så berømte operaer som Artaserse eller Cleofide fra scenen. I dag er kuriosa. Hasse selv skulle allikevel nyte stor aktelse i den europeiske musikkverden helt til sin død i 1783.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar