Mayr, Mozart og "Bel canto"

I år er det 250 år siden en av den italienske operaens mest betydningsfulle komponister under det tidlige 1800-tallet ble født. Han var dog ikke italiener, og har som så mange andre av dem jeg trekker frem her i bloggen, et navn realtivt godt skjult i obskuritetens gjemmer i dag. Men i samtiden strålte hans operaer på Italias scener.

Johann Simon Mayr, eller Giovanni Simone Mayr som hans navn ble omskrevet i italiensk språkdrakt, ble født helt nord i Bayern. Som så mange av sine samtidige komponistkollegaer, kom han fra en musikalsk familie, med en far som var organist. Mayr kan derimot ikke sies å ha vært et vidunerbarn som sin samtidige Mozart. Han var vel snarere en dyktig musikalsk håndverker. Flere av verkene hans er dog dypt inspirert av Mozart. Flere passasjer i verkene er som kopier å regne, "lånt" fra hans østerrikske kollega.  

Mens Mozart kun skrev et fåtall operaer, alle mesterverk, var det nettopp som operakomponist og lærer Mayr skulle gjøre sin karriére. Han skrev musikk for teateret på løpende bånd. Over seksti operaer, og en svært lang rekke oratorier og kirkemusikalske verk, har vi bevart fra hans hånd.

Veien til karriéren ledet ham naturligvis til Italia. Som så mange i samme situasjon var det i operaens store hjemland, Italia, man skapte seg et navn. Hans første store suksess var operaen Saffo som ble oppført på scenen i Venezia i 1794. Så kom det nye verker de neste tretti årene. En av de få som til en viss grad overlevde på scenen, var den dramatiske Medea in Corinto som ble oppført på San Carlo-teateret i Napoli i 1813.

Mayr skulle bli en av de mest betydningsfulle og populære operakomponistene i de første tiårene av 1800-tallet. Bekjentskapet til en mann som Niccolò Piccinni, en av 1700-tallets store komponister av den "lette" operagenren, var nok ikke uten betydning. Foruten Mozart, kan vi høre mye av Piccinnis florlette og harmoniske musikkstil. Mayr står også som en av de viktige overgangsfigurene fra 1700-tallet til 1800-tallets "bel canto"-stil i hundreårets første halvdel. Den ble raskt populær, med sine mange bravurarier, romantiske temaer, og pompøse finalenumre. Mayr var en spesialist. Det er da ikke å undres over at en av stilens virkelig store mestre, Gaetano Donizetti, var en av Mayrs elever.

Gledelig er det også at Mayr mange vakre verk synes å ha fått en renessanse. De siste årene har en lang rekke utgivelser kommet, både av operaer og oratorier - til stor glede for spesielt interesserte som meg selv.

Hør bare disse vakre partiene fra operaen Medea in Corinto.