Kongen av Livland

Segl tilhørende Magnus som biskop av Øsel-Wiek

Tretti år gammel ble kong Frederik IIs yngre bror Magnus kronet til konge. Ikke av Danmark som sin bror, men av det baltiske landskapet Livland. Det vil si, noe ordentlig kongedømme fikk han egentlig ikke. Han fikk den fine, om enn tomme tittelen, konge, av selveste tsar Ivan den grusomme. Han ble tsarens vassal. Problemet for Magnus var bare at svenskene okkuperte hans nyvunne kongedømme, og hans egen bror - Frederik - likte dårlig vennskapet hans med tsaren.

Ti år tidligere hadde Magnus fått øya Øsel av sin kongelige bror. Prinser måtte jo ha noe å leve av. Magnus forsøkte å øke sin innflytelse, og ble sågar valgt til biskop av Øsel-Wiek og fikk kontroll over områder som Reval og Kurland. Men Baltikum på 1500-tallet var et politisk lappeteppe, som i stor grad bare dekket dekket over en kruttønne som måtte eksplodere.

Kart over Livland fra 1500-tallet

Året etter Magnus' ankomst til Øsel, gikk den gamle tyske ordensstaten fra middelalderen endelig til grunne. Det hadde man ventet på i lang tid. Svenskene, russerne og polakkene ønsket alle sammen en bit av den gamle ordensstaten. Magnus hadde lite å stille opp med, og mistet alt unntatt Øsel. 

Det var lite hjelp å hente, heller ikke fra kong Frederik. Magnus søkte derfor hjelp fra Moskva. Der satt den mektige tsar Ivan på tronen, og han ønsket mer russisk innflytelse i landområdene mot Østersjøen. I juni 1570 ble Magnus kronet til konge av Livland i Moskva, men det var en krone uten land. Kong Frederik likte det svært dårlig. Det gjorde ikke svenskene heller. Etter flere fåfengte forsøk på å vinne landet han var kronet konge over, endte det hele med at han søkte støtte fra polakkene i stedet. Da sa tsaren nei og satt Magnus i fengsel. Det var bare med nød og neppe ble han benådet, men måtte rømme til Polen.

Magnus av Livland døde den 18. mars 1583 som lavere polsk embetsmann i en liten by i Latvia. Han kom seg aldri til Livland, landet han ble kronet til konge over, men aldri fikk styre.