The Lost Chord

Arthur Sullivan

Selv om min interesse for 1700-talltets komponister er svært uttalt i denne bloggen, skal jeg heller ikke glemme en annen av mine særegne musikkinteresser - den britiske komponisten Arthur Sullivan. Det er en stund siden jeg har skrevet om ham og den livlige musikken han skrev til de lystige operettene i samarbeid med William Gilbert.

Selv om Sullivan er uløselig knyttet til operettene, var han regnet som en av de største komponistene i viktoriatidens Storbritannia. Han var etablert som en seriøs komponist i god tid før samarbeidet med Gilbert kom til. Dette var en romantisk tid, og de store følelsene ble utbrodert ikke minst i musikken.

Adelaide Anne Proctor

"The Lost Chord" er nettopp et slikt musikkverk. Sullivan skrev det til minne om sin bror, skuespilleren Fred, eller Frederic Sullivan, som døde i 1877. The Lost Chord er storslagent. Teksten som Sullivan skrev musikken til ble hentet fra en annen av viktoriatidens berømtheter, poeten Adelaide Anne Proctor. Og døden er gjennomgangstema - et tema som opptok mange i samtiden.

Verket ble raskt populært. I etterkant av den store tragedien med Titanics forlis i 1912 sang den verdensberømte tenoren Enrico Caruso Sullivans vakre og melonkolske verk ved en minne- og støttekonsert ved The Metropolitan Opera i New York.

Hør Enrico Caruso synge den sørgmodige, men vakre "The Lost Chord":

Seated one day at the organ,
I was weary and ill at ease,
And my fingers wandered idly
Over the noisy keys.

I know not what I was playing,
Or what I was dreaming then;
But I struck one chord of music,
Like the sound of a great Amen.

It flooded the crimson twilight,
Like the close of an angel's psalm,
And it lay on my fevered spirit
With a touch of infinite calm.

It quieted pain and sorrow,
Like love overcoming strife;
It seemed the harmonious echo
From our discordant life.

It linked all perplexèd meanings
Into one perfect peace,
And trembled away into silence
As if it were loth to cease.

I have sought, but I seek it vainly,
That one lost chord divine,
Which came from the soul of the organ,
And entered into mine.

It may be that death's bright angel
Will speak in that chord again,
It may be that only in Heav'n
I shall hear that grand Amen.