København ble angrepet av verdens da mektigste flåtemakt - den britiske. Nå hadde danskene en betydelig flåte selv, som lå ankret opp i København. Den var derimot aldrende, og de fleste skipene lå avtaklet i det man regnet med som en sikker havn, under Københavns mektige forsvarsverk.
Sir Horatio Nelson |
I flere timer bølget slaget frem og tilbake, uten noen avgjørelse. Hvorvidt den britiske admiral Parker ga ordre til å avblåse angrepet, eller hans underordnede vendte det "blinde øye til" signalet fra flåteadmiralen, så sendte den samme, som ikke var noen ringere enn Sir Horatio Nelson, en parlamentær til kronprins Frederik. Under trussel om å ødelegge det meste av den dansk-norske flåten, gikk kronprinsen med på våpenhvilen. Trolig var begge sider utmattet etter det intense flåteslaget.
I etterkant av slaget på Reden hevdet begge sider at de hadde vunnet. Britene oppnådde at det væpnede nøytralitetsforbundet mellom Russland, Sverige, Preussen og Danmark-Norge ble opphevet. Kronprins Frederik på sin side reddet stumpene av flåten og staten han styrte for sin sinnsyke far, Christian VII. Slaget på Reden ble brukt for alt det var verdt i propagandaen. Men han og resten av Danmark og Norge skjønte at krigen når som helst kunne komme tilbake til Norden. Den gjorde den da også - seks år senere. Da gikk det så mye verre...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar