Tankene
mine går nemlig til et helt spesielt musikkverk. For noen år siden ble jeg nemlig oppmerksom på musikken som ble
fremført under den store feiringen i Vor Frelsers Kirke,
Christianias domkirke, den dagen Christian Frederik vendte i triumf
tilbake fra Eidsvoll til sin nye hovedstad. Den nyutropte kongen
gjorde sitt inntog i byen den 22. mai, neppe tilfeldig valgt, ett år
etter ankomsten i 1813. Borgernes mottagelse, og festlighetene i
etterkant er godt beskrevet. Kongens hjemkomst gjorde selvsagt et
uutslettelig inntrykk på byens befolkning, og ikke minst de som fikk
være med om den store festgudstjenesten i domkirken. Den må ha vært
svulstig, med store patriotiske og nasjonale undertoner, selv om
biskop Bechs preken skal ha vært både lang og søvndyssende.

Verket er jo storslått og vakkert, men kanskje lå det også en dypere symolikk i det? Kan det være at valget av nettopp "Skabningens Halleluja" skulle henvise på det nye Norge? Denne festgudstjenesten i domkirken var jo også najonenes hyllest til den nye kongen, til konstitusjonen, og det nye selvstendige Norge. Så ble da kanskje valget av Kunzen og Baggesens vakre oratoium et hallejula, en hyllest for det nye Norges "skabning"?
Klikk deg inn på Spotify og lytt til det mektige verket (i tysk versjon):
Various Artists – Das Halleluja der Schopfung (The Hallelujah of Creation): Brich, natur, in Loblied aus (Chorus, Soli)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar