Sehested 1813

Vi nærmer oss nasjonens 200-årsjubileum. 1814. Året for grunnloven. Året for friheten. Året for demokratiet. Året for krigen. Året for unionen. Et mirakelår som 1814 kom derimot ikke ut av intet. Dette er et tema jeg allerede flere ganger har omtalt i denne bloggen, og et gjennomgangstema for omtalene har vært krig. 1814 kom ut av napoleonskrigenes malstrøm. På dagen i dag, for 200 år siden, sto den siste trefningen i det felttoget som var den direkte foranledning for 1814. Det vil si, Norges skjebne som ble rullet ut i 1814. Den 10. desember 1813 sto slaget ved Sehested.

Ved den lille landsbyen Sehested, noen kilometer øst for den viktige festningsbyen Rendsburg i Holstein, støtte det danske auxilliærkorpset sammen med Carl Johans tropper, ledet av den tysk-russiske general Ludwig von Wallmoden. Mye kunne blitt avgjort ved Sehested. Det utartet seg derimot til et kaotisk slag, som fra dansk side ble ført for raskest mulig å komme seg i sikkerhet bak Rendsburgs voller, og for å unngå omringing og det totale nederlag. For general Wallmoden kunne Sehested blitt en gyllen mulighet til å slå ut hele den danske sørarmeen.

Ledet av kong Frederik VIs svoger, Frederik av Hessen, hadde det danske korpset med hell krysset elven Eider, med russere, tyskere og svensker hakk i hæl. Wallmoden la an på å omringe danskene, og tidlig om morgenen den 10. desember ga Frederik av Hessen ordre til angrep. Danskene formelig stormet gjennom fiendens linjer. I et forrykende slag slo de seg gjennom, og i løpet av dagen i sikkerhet i Rendsburg. Wallmoden virket som fullstendig forvirret av det som hadde hendt.

Slaget endte med danske seier. Krigen endte derimot i stillstand. Carl Johan og Frederik, godkjent av kong Frederik som da holdt til ved Middelfart på Fyn, inngikk våpenhvile. Den danske hæren var reddet, men i forhandlingene som ble innledet i Kiel måtte de danske forhandlerne se seg diktert av Carl Johan, med Europas allierte makter i ryggen. Den 14. januar 1814 var nederlaget et faktum. Kong Frederik VI måtte avstå sitt norske kongerike, et rike som hadde vært forbundet med Danmark siden 1380. Det må ha vært hans mørkeste dag.

For Norge var det begynnelsen på mirakelet, på det som skulle lede til riksforsamlingen på Eidsvoll, til grunnloven, friheten, folkestyret - og krigen og union med Sverige - alt i løpet av ett hektisk år, 1814.