Urbi et orbi - en bloggers bekjennelser

En smule svulstig føler jeg at jeg har lov til å være idet jeg trer inn på blogg-arenaen. For dette må vel sies å ha blitt en av vårt samfunns viktige arenaer for meningsytringer. Og uten at jeg på noen som helst måte skal påta meg den rollen pavene har hatt i hundrevis av år - jevnlig å tale til byen og verden - så kommer byen og en personlig verdensanskuelse til å gå igjen i denne bloggen.

For jeg elsker byen - ja, Fredrikstad altså. Den gamle by ved Glommas bredd. Men Fredrikstad er også en ny by. Som historiker og bypatriot interesserer det meg både hva som var, hva som er og hva som kan komme. Kort sagt, et kjærlighetsforhold til en by som av mange er omtalt som både harry og stygg. Men den ligger som en perle i det jeg mener er Norges mest spennende og attraktive fylke - Østfold. Fredrikstad er en by som jeg uten forbehold, og med en stor porsjon stolthet kan si at jeg elsker. Og det betyr ikke at alt er perfekt. Nei, her er mye som kan gjøres, endres og utvikles. Til tross for det, er det en by hvor historien ligger i tykke og rike lag, her er et rikt kulturliv, her er nærheten til vakker og spennende natur. En by med kvaliteter og en skjønnhet som kanskje ligger skjult for mange. Men jeg elsker den.

Subjektiv og svulstig? Ja, jeg kan være enig i det. Men det må man ha lov til å være i sitt første innlegg i sin egen blogg. For det er en erklæring "urbi et orbi" - til byen og verden.