En dag på en herregård

Dagen i går var en merkedag. På denne dagen, for 250 år siden, døde nemlig en av Fredrikstad-distriktets mest markante kvinneskikkelser. Og skikkelse er et godt begrep - for det sies at hun i dag fremdeles opptrer som spøkelse på stedet hun bodde og regjerte i nærmere femti år. I går ble hun og hennes liv og virke markert i hennes fordums stuer på Elingaard, da Fredrikstad Museum satt av en hel dag til hennes ære.

Birgithe Christine Kaas døde den 14. august 1761 etter en tids sykeleie. I tråd med sine privilegier lå hun på gården i over to og en halv uke før hun på standsmessig måte ble begravet i slektens gravkapell ved Onsøy kirke. Fru Birgithe var nemlig fru på en av Smaalenenes, ja en av Norges største herregårder på 1600- og 1700-tallet - gården Elingaard i Onsøy. Hun ble født på Elingaard i 1682, og hun ble født inn i to av Danmark-Norges ledende og eldste adelsfamilier. Faren var Hans Kaas og moren Sophie Amalie Bjelke, datter av riksadmiral Henrik Bjelke, som i sin tur var sønn av kansler Jens Bjelke til Elingaard - landets rikeste og mektigste adelsmann.

Birgithe var arving til Elingaard. Men i ungdommen bodde hun ikke lenger der. Derimot kom hun tilbake etter å ha giftet seg med offiseren og adelsmannen Henrik Jørgen Huitfeldt, som i sitt forrige ekteskap hadde giftet seg til samfulle tre herregårder i Smaalenene: Elingaard, Kjølberg og Sanne herregårder. Hans første kone døde i barselseng i 1711, og to år senere ektet han frøken Birgithe Kaas. Dette førte Elingaard-godset igjen sammen.

Hovedbygningen på Elingaard (1749) sett fra haven.
(Foto Anders Hartmann, commons.wikimedia.org)

Fruen på Elingaard skulle blir kjent som en åndelig kapasitet på 1700-tallet. Som komponist av små stykker og sanger, men først og fremst som salmedikterske gjorde hun seg bemerket i et miljø hvor få kvinner slapp til i samtiden. "Se Solens skjønne Lys og Prakt" stammer fra hennes hånd.

Etter å ha blitt enke i 1751 styrte hun godset i ennå ti år, før hun åndet ut den 14. august 1761. På det tidspunktet var gården forgjeldet, den gamle adelen slet økonomisk, og standens krav til overdådighet og pengeforbruk gjorde sitt innhogg. Bare sytten år etter hennes død gikk hennes sønn og arving, Valentin Wilhelm Huitfeldt konkurs, og Elingaard forsvant ut av slekten - etter nærmere 400 års utbrutte tradisjoner. Det fikk fruen heldigvis aldri oppleve!