Bare ta og riv det ned... eller?

At jeg er stolt av min kjære hjemby Fredrikstad, råder det vel liten tvil om. Ikke minst baserer denne stoltheten seg på byens historie. Den kanskje viktigste del av denne historien var den fantastiske industriveksten som skjedde langs Glommas bredder. Byen og folk i byen i dag er fundamentalt preget av endringene industrien bragte med seg, selvsagt på godt og vondt. Men når du ser deg omkring i Fredrikstad-distriktet, er det jammen ikke mange rester igjen, eller minner fra det som skapte den moderne byen Fredrikstad. Tidligere i uken skrev jeg om dette sammen med Roy Freddy Andersen.

Fredrikstads Cheviotspinderi startet opp sin produksjon av ullstoffer i 1900. Produksjonlokalene lå sør for Nabbetorp. Det fantastiske med akkurat spinneriet er at de klassiske teglstensbygningene fra fabrikken står den dag i dag. Det er helt unikt i den gamle industribyen Fredrikstad, hvor nærmest alt av fabrikker, piper, teglverk, sagbruk - og enda verre, minnene om dem - ser ut til å forsvinne. At én fabrikk står igjen, nemlig Cheviotspinneriet, har stor verdi for Fredrikstad. For særpreget til byen vår. For hukommelsen til byen for. For kulturen i byen vår. Til ære og minne for dem som arbeidet i industrien i Fredrikstad - og de var de fleste.

Men nå, i 2013, etter tiår med gremmelse over alt som har blitt revet, minner, kulturhistorie som har blitt borte, blir det foreslått fra byens administrasjon å endre en regulering som tilsier bevaring - og tillate å rive dette siste, nærmest komplette industrianlegget fra den store industrialiseringbølgen.

Hvordan kan vi tillate det? Hvordan kan vi forklare dette til senere generasjoner - at den siste rest av byens viktigste historie, som fikk lov å stå i flere tiår etter at alt annet var jevnet med jorden, tillot vi å rive i 2013? Personlig synes jeg det ville være aldeles hårreisende.

Men vi kan jo ikke bevare alt for ettertiden? Vi må jo la byen gå videre? Vi må jo tilate de som vil satse på utvikling her i byen, å få gjøre det?

Her er det ikke snakk om å bevare alt for ettertiden. Vi har allerede klart å fjerne nær sagt alt fra industrihistorien. Spinneriet er av det aller siste. Det må vi klare å bevare. For det å verne om særpreget til byen, det er også utvikling. Det å oppføre en dårlig kopi, en illusjon av et gammel bygg, slik planene nå legges opp til på Spinneritomten, er bare å føre folk bak lyset.

Selvsagt skal vi tillate de som vil satse i Fredrikstad å gjøre det. Og det er nok av dem som vil satse, men vi skal ikke selge byens sjel og særpreg av den grunn. Da står vi tilbake med et hult skall av en by, og en kultur. Er det noe Fredrikstad ikke trenger, er det nettopp det. Det er utvikling - men i feil retning.

Derfor mener jeg vi ikke bør tillate å endre reguleringsplanen - som kommunen tidligere har vedtatt - og legge alt klart for riving av det gamle spinneriet og bygging av pastisj av et bygg. Såpass synes jeg vi bør kreve her i byen!