Méhul - revolusjonens komponist

Det revolusjonære Frankrike er nok ikke mest kjent for de kunstneriske uttrykkene. Terroren, guilliontinen, krigene med stort sett hele Europa og en omveltning av det bestående samfunn, burde iallfall ikke ynde operakunsten. Men faktum er at også det blodige Paris i 1790-årene kunne fremvise en kulturell mangfoldighet, og store verk også innenfor det gamle regimes mest yndede musikkgenre.

Étienne Nicholas Méhul er kanskje ikke et velkjent navn for så mange i dag. Som kjent er jo det noe som pirrer min nysgjerrighet. Méhul var faktisk ett av de fremste navn innenfor operagenren i de turbulente revolusjonsårenes Frankrike. Født inn i en handelsfamilie i Ardennene under det gamle regime, i 1763, ble musikkens hans karriérevei. Musikken ledet ham til Paris, og kom i lære av en av Glucks bekjente i byen. Den kjente operareformatoren Gluck var også Méhuls store, kunstneriske forbilde. Hans mange senere operaer er også sterkt preget av Glucks musikk og tanker om operaen.

Euphrosine het hans første opera som ble oppført på scenen i Paris i 1790, og den ble en stor suksess. I 1792 ble en av hans største suksesser med over 200 oppsetninger, operaen Stratonice. satt opp. Det var midt i revolusjonens raskt radikaliserende periode. Utover tiåret kom flere fremragende operaer fra hans hånd, som Mélidore et Phrosine og Ariodant.

Revolusjonen bød også på andre muligheter for en lojal komponist - partriotiske sanger og hymner til den nye tids Frankrike. I årene som fulgte skrev Méhul flere, blant andre Chant de depart i 1794. Den skulle senere bli tatt opp av Napoleon som hymne for hans første keiserrike.

Méhuls tiår var 1790-tallet. Tiden under keiser Napoleon ble ikke hans storhetstid, vennskap med keiseren til tross. Keiseren og det parisiske publikum lyttet heller til tidens store italienske komponister, og de lette opere buffe, skrevet av menn som for eksempel Giovanni Paisiello. Pussig nok nøt en av revolusjonstidens store komponister også respekt i tiden etter bourbonernes tilbakekomst i 1815. Og hvem vet om Méhul kunne ha tatt opp sin tidligere komponistgjerning med hell, hadde han ikke dødd av tuberkolose i 1817.
Hør fra Méhuls opera Stratonice fra 1792:

Méhuls Chant de depart, her i en innspilling fra 1919:

Eller Joseph en Égypte (1807):