Monsigny ble født allerede i 1729, under relativt enkle kår. Musikken bragte ham derimot til Paris. Etter å ha sett en oppsetning av Pergolesis La Serva Padrona her i 1752, ble det klart at musikken og komponeringen skulle bli hans vei gjennom livet, og han ble snart ansatt som musiker ved Paris-operaen. Noen år senere skrev han sin første opera, Les aveux indiscrets (1759), og i tiårene som fulgte kom stadig nye.
Glemt er nok de fleste av operaene hans i dag, som så mange av verkene til dem jeg skriver om her. Le Deserteur som han skrev i 1769 er et unntak, og den var en stor suksess i samtiden. Operaen var med å legge grunnen for opera comique-genren. Den ble også populær og spilt utover Frankrikes grenser. I 1787 ble den sågar satt opp i den nye verden, i New York, og ble jevnlig fremført til begynnelsen av forrige århundre.
Monsigny ble en aktet person i det franske musikkmiljøet. Revolusjonen farte ille med ham, som med så mange av hans like. Like fullt ble han igjen æret under Napoleons nye regime. I 1817 døde han.