Generaladjutanten

Johannes Sejersted
(bilde tilhører Trondheim Byarkiv)

Av mer anonoyme personligheter jeg har trukket opp fra historiens glemsel i denne bloggen, er kanskje generaladjutant Johannes Sejersted av de virkelig glemte. Trolig er det ikke mange som lenger husker ham, men i noen korte, dramatiske år for omlag to hundre år siden var han en av de mest innflytelsesrike menn i Norge.

Johannes Klingenberg Sejersted var trønder, født på denne dag for et kvart millenium siden - altså den 7. april 1761. Johannes ble offiser, liksom faren og flere i slekten før ham hadde vært. Navnet kom fra Toten, fra gården Seierstad. Militærkarriéren førte unge Johannes til Danmark, og til militær utdannelse i København, slik man stort sett måtte i den gamle dansk-norske helstaten. Sin militære ilddåp fikk han under det lille, og ganske så bortkastede felttoget inn i Båhuslen i 1788, som adjutant for general Adam Ludvig Moltke.

Grunnen til at Johannes Sejersted er verd å nevne, er hans rolle i de dramatiske årene frem mot 1814. For i krigsårene fra 1807 var han alltid nær den militære og politiske ledelse i Norge. Etter å ha blitt opptatt i generalstaben i Danmark, ble han sendt til Norge i 1807, som generalkvartermesterløytnant for selveste prins Christian August. Han hadde ansvar for forflytninger, planlegging og disponering av hærstyrkene. Johannes var en nær rådgiver for den kommanderende general, prinsen. Sejersted utmerket seg som en dyktig stabsoffiser, og må ha nytt stor tiltro fra prinsen. Det fortsatte også under Frederik av Hessens ledelse og visestattholderskap og fremfor alt under Christian Frederiks styre og stell i 1813 og 1814.


Eidvoll i 1814. Maleri av Peder Balke

Krigen i 1814 skulle bli Sejersteds prøve. For hele det norske felttoget, planene man la opp krigene og kampen utfra, var hans. Sejersted var blitt utnevnt til generaladjutant, altså sjef for Christian Frederiks generalstab i 1814, og var i praksis den fremste militære strateg i landet. Med Glomma som forsvarslinje, og de to smaalenske festninger Fredriksten og Fredrikstad som støttepunkter, skulle Norges heder, ære og selvstedighet forsvares da krigen brøt ut 27. juli - om det så skulle være til siste mann.

14. august var alt over. Hæren og forsvarsplanen hadde nesten fra dag én vist seg lite kapabel til å hevde seg overfor de krigsvante svenske troppene under Carl Johans ledelse. Slagplanen så fin ut på papiret - men så var det med det. Allikevel skulle Sejersteds tanker og idéer leve videre, og de samme tanker lå til grunn for de planer og vurderinger som den norske hærledelsen la med tanke på et mulig krigsutbrudd i 1905. Glommalinjen var det norske vern og feste - som likevel ikke kom til å bli benyttet etter 1814. Og kanskje skal vi være glad for det.

Personligheten til Johannes Klingenberg Sejersted vet vi ikke så mye om, men kanskje kan Frederik av Hessens ord oppsummer noe? "Sejersted var ein Pedant" - og det kunne kanskje være greit å være nå man nå engang drev med militær administrasjon. Han døde i 1823 - som generalløytnant og sjef for troppene i Trøndelag. Han var blitt en lojal offiser i den norske hær, da under kommando av ingen ringere enn kong Carl Johan.